kakebaking

Jeg baker som bare jeg kan bake. Miksmasteren hopper bortover benken og i det jeg åpner kjøleskapet faller en bolle med pisket krem utover mitt nyvaskede gulv... Jeg er nok ikke helt i mål som husmor. Når jeg lager mat eller baker kommer nok mitt sanne jeg fram. Jeg er overalt på en gang, og det går sjelden bra. Veldig uorganisert, men jeg koser meg samtidig veldig, og sent på kvelden med radioen på fullt kan jeg danse rundt på kjøkkengulvet med slikkepotten som mikrofon.

Mendoza, El Salto og Santiago

Her er jeg igjen, og som sagt, denne gang mye sterkere!

Akkurat nå befinner jeg meg i Santiago, Chile, og jeg har det helt strålende. Vi har hatt så fine dager siden vi dro, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Best å ta det fra begynnelsen.

I Mendoza har vi hatt det mye moro. Første dag ble brukt til litt sightseeing, avslapning og påfyll av mat, ting som er nødvendig etter en fjorten timers busstur rett og slett. Den andre dagen derimot var mye mer innholdsrik, da satt vi oss nemlig på bussen til Maipú, hvor vi var klar for en dag med vinsmaking. Da vi fra bussvinduet så tandemsykler, var ikke vi vonde å be. Jeg skal innrømme at de første hundre meterne var fryktelig ustøe, og det var mange nestenturer ut i grøfta, men etter hvert gikk det bedre, og vi seilte avgårde i solskinnet, med våre knallgule sykkelhjelmer fra nittitallet :-)

Vi fikk tatt turen innom et museum til ære for vår kjære yndlingsvin San Felipe, som brakte tilbake mange gode minner, og deretter gikk turen til sjokolade-, olivenolje- og absinth-fabrikken(ja, en herlig kombinasjon, ikke sant?), hvor vi spiste deilig hjemmelaget sjokolade, fikk noen smakeprøver på forskjellige likører, og syltetøy og litt forskjellig rart.

Etter dette syklet vi oss bort...jeg vet ikke om det var en tilfeldighet eller ikke, , men etter litt pust og pes fant vi veien til vingården Trapishe, hvor vi fant det vi virkelig hadde lett etter. Ekte vinsmaking! Og en svær hage med dam og lama i hagen :-)

Etter en god natts søvn satte tre av oss seg inn i en liten jeep, og satte kursen opp mot fjellene. Opp i den nydelige naturen rundt Andesfjellene. Det var på med hjelm og utstyr, og så var vi klare for paragliding! Og det var så fint. Og vakkert og morsomt. Anbefales virkelig.

Vi har virkelig fått merke at høsten har ankommet for fullt nå, og resten av dagen hadde vi ett mål, og det var å finne varme klær. Etter litt rusling i Mendozas koselige gater fant vi akkurat hva vi lette etter. Massevis av alpakka. og lamaull til å dekke alle våre frosne kroppsdeler. Siden den tid har vi virkelig myst rundt i våre svære ullgensere og luer. Dette gikk selvsagt ikke ubemerket hen hos de lokale innbyggerne heller, og vi fikk en ny variant av kommentarer å skrive ned på listen. Det er ikke lenger "hola, rubias", men nå "hola, bolivianas"......kult.

Vi nøt en bedre middag ute, før vi satte kursen for et av høydepunktene på turen, El Salto.

Det som møtte oss da vi trippet av bussen, var en bitteliten fjelllandsby, midt i de vakreste Andesfjellene, og hytten vi hadde leid oss var trekantet, og knall gul. Den første kvelden ble interessant. Vi kom relativt sultne fram, og det fløt ikke akkurat over av supermercados og restauranter, så vi dro ut på jakt. På med all ullen vi hadde, og klare til å spise det som skulle finnes, trasket vi rundt. Etter en lang tur uten hell, fant vi et hus hvor det sto, "comidas para llevar" og vi tenkte, takk gud!! Hutrende ute i kulden, ringte vi på hos jenta, og spurte pent om hun ikke hadde noe mat å selge, de hadde selvsagt stengt for lenge siden, men herlige som disse menneskene, sto vi en halvtime senere med fire milanesas i hånda. I mellomtiden hadde jeg fått meg to gode venner, herr Hund og fru Katt, og vi hadde kost oss voldsomt. Men oh lykke, da vi satte oss på rekke og rad i sengen i stuen, spiste en milanesa hver med bare hendene og med våre nydelige luer på hodet. Vi var nok litt av et syn. Senere den natten sto vi opp for å få med oss meteorstormen som var varslet, og jeg kunne jo løyet og sagt at den var fantastisk, men jeg vet ikke om jeg så noen forskjell på himmelen denne kalde høstnatten. Men en vakker stjernehimmel var det. Himmelen er sjelden nydeligere enn i frisk fjelluft.

Dagen etter tok vi turen bort til vår lokale kjøpmann, og etter å ha fått handlet nybakt brød, dro vi avgårde på ridetur innover fjellet. Det var virkelig en nydelig tur, og jeg ble god kompis med begge hestene jeg red på. Den første var også den største og mest rampete, og denne hadde den fine idéen om at han hele tiden skulle være først, samtidig som at han var rimelig sulten, og dermed fikk vi et lite problem. Jeg har jo aldri ridd en hest, så jeg hang på mens han travet forbi de andre i fullt firsprang for å igjen kunne være først. Men han var kul. Min neste hest, Pancho(direkte oversatt, pølse..) var en smule roligere, og vi ble etterhvert gode venner. Jeg har aldri vært noe hestejente, men jammen er hester vakre dyr.

Til middag denne dagen, skulle jeg og Caroline være kokker. Dette sier dere kanskje ingenting, men jeg kan si så mye at det er to kokker av oss fire, og det er virkelig ikke oss. Så da vi fikk en hel, frossen kylling slengt foran oss, visste vi ikke helt hvordan vi skulle gå fram. Men selvfølgelig gikk det strålende, den framtidige kirurgen parterte den stakkars kyllingen som om hun ikke hadde gjort noe annet, og jeg rørte i gryten med stor eleganse. Høh.

Da vi fant en tv-kanal med friends var egentlig kvelden komplett.

Så kom vi til den store dagen da vi tok fatt på vår lange fjelltur. Været var nydelig, selskapet ultimat, og naturen mektig. Vi er ingen store eksperter på å finne veien noen av oss, så vi fant mange fine "alternative ruter". Altså, det var et tidspunkt hvor jeg trodde jeg ikke skulle komme meg ut av tornekrattet. Jeg satt fast med armer, ben, hår og føtter, og dagen etter hadde jeg mange fine minner over stort sett hele kroppen. Men vi kom oss fram til "fossen" vi hadde som mål. Veien hjem gikk mye lettere, og vi nøt fjelluften til det fulle. En flott sjutimers tur som satte sine spor i muskler og ledd. Resten av kvelden haltet vi rundt som gravide nittiåringer, men det var verdt det.

Dagen etter var det tidlig opp for å forlate dette paradiset og ta turen videre til Santiago, Chile. Vi fikk kastet oss på bussen, med all vår oppakning, og bussturen fra Mendoza til Santiago er en jeg anbefaler alle å ta. På de seks timene, tror jeg at jeg har sett den nydeligste naturen i mitt liv. Verden var dog ikke så nydelig da vi kom til grensen. Vi hadde ikke fornyet vårt tremåneders turistvisum, og da alle skulle inn å få passet sitt stemplet, ble fire blonde jenter vist til siden og bedt om å betale trehundre argentinske pesos hver. Da er det flott at man kun har hundre pesos hver, man kan ikke betale med kort, og det finnes ingen minibank i nærheten. Det er også gøy at den samme grensevakten gjentar dette faktum for deg ca annenhvert minutt, og du får bare mer og mer lyst til å slå han i hodet. Vi hadde to muligheter, dra tilbake de tre timene med buss vi allerede hadde kjørt, eller å spørre noen av våre medpasasjerer om deh hadde tusen pesos å låne oss.... Så vi spurte, og er ikke verden et fint sted dere, for der står en svensk pensjonist som akurat har vekslet inn tusen pesos til chilenske, og ja, selvfølgelig skal vi få låne. Er det rart jeg vil flytte til Sverige?! Hun fikk mange klemmer, den damen ja.

Vel framme i Santiago, tok vi inn på vårt søte hostel, etter å ha blitt kjørt av en snill taxisjåfør som gikk ut av bilen for å forsikre seg om at adressen han slapp oss av på var riktig. Herfra fant vi veien til en kinarestaurant, som hadde privat selskap med hele santiagos andel kinesere samlet, men det stoppet ikke oss fra å kunne ta med noe av den beste kinamaten jeg har smakt.

Hele Santiago har egentlig vært en herlig matopplevelse. Til frokost får vi ferske rundstykker, speilegg og fruktsalat, vi spiste peruviansk i går, og idag tok vi turen på fiskemarked og spiste deilig stekt laks. Åh, det var så godt med fisk. Jeg liker virkelig denne byen her. Den er så ren og organisert, og menneskene er så hyggelige! Den har en veldig fin atmosfære. I dag tok vi turen på et historisk museum, hvor vi fikk med oss stort sett hele historien til Chile, veldig fint. Jeg har også blitt overøst med gaver i dag(???). Vi sitter på en benk og spiser vårt rundstykke og vår banan, da den eldre herremannen begynner å snakke med oss. Han gir meg en minikalender med den fine påskriften "te amo"(....), og en morsdagskort fra mars, litt småpenger og diverse råd og tips. Rett etterpå kommer en gutt på kanskje femten bort og gir meg en blomst. Liker Chile veldig godt altså!!

I kveld tror jeg vi tar turen ut, og det gleder jeg meg til :-)

Farvel, hjertelig takk

Nå er vi i Mendoza. En liten epoke er over. Jeg har egentlig ikke ord for hvor fine de siste månedene har vært. Det har blitt mye klemming og tårer de siste dagene, og den siste avskjeden var ganske fæl. Jeg innså hvor mye jeg kommer til å savne Pichincha. Det har vært en helt spesiell måte å bo på, og man kommer så nært innpå hverandre. På godt og vondt. Men helt klart mest godt. Jeg har fått så utrolig fine venner her, og jeg er så glad for det! På bussen i natt satt jeg og mimret for meg selv mens jeg så ut på regnet. Det hadde akkurat begynt, og så var det plutselig over. Jeg kommer ikke til å glemme da jeg og Kine satt ved kjøkkenbordet i går, ser på hverandre og bare sitter og gråter.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet her, og jeg tror ikke jeg skal begynne å oppsummere i detalj alt vi har gjort. Vi har nytt de siste ukene veldig og forsøkt å gjøre det beste ut av dem. Samtidig har vi hatt eksamenstid, men det var liksom mer bittersøtt da det var ferdig, for da visste vi at det snart var over. Jeg fikk A på muntlig eksamen, og det er jeg veldig fornøyd med. Kanskje litt flaks også da.

Jeg kunne nok skrevet i evigheter, men dette får holde. Nå starter vi reisen vår, før vi returnerer til Buenos Aires for noen dager og setter oss på flyet hjem til sommer og sol. Jeg savner dere veldig alle sammen, og jeg gleder meg nesten litt til å komme hjem.

Hilsen en litt sentimental Sigrid. Jeg kommer sterkere tilbake :-)

Jeg sitter under dyna og prøver å lese litt til eksamen. Det går så som så. Jeg har egentlig mest lyst til å gjøre alt annet enn dette, men jeg føler faktisk ikke jeg har lov til å gjøre noe ordentlig gøy i kveld. Jeg har bare gjort så mye ufornuftig de siste dagene, som å danse hele natta, sitte på café, rusle på marked og spille beer-pong..

siden sist

Hei. Jeg må lese en halv bok til i morgen og jeg er så forkjølet at det føles ut som om hodet mitt snart sprenges. Ja, vi ler av argentinerne som går i ullgenser fordi kalenderen viser høst, selv om det er førti grader ute, men nå er det alle nordmennene som sitter og gråter sammen med dyna og tekoppen sin.

Alle guttene er heldigvis i Chile, og der har de vært hele helgen, og det har vært så utrolig deilig her på Pichincha. Vi har bare sittet og nytt stillheten i blant altså. Og vi har hatt det ryddig på kjøkkenet fordi alle rydder opp.

Vi startet jentehelgen med buffetmiddag(eller vi startet egentlig med å ta en discotaxi. Dette vil si en taxi med lyseffekter, discokuler i speilet og techno på høyeste volum dunkende fra anlegget. Janne, du hadde elsket det), med masse kjøtt og rødvin, og ekstremt mye latter. Det var virkelig en fin kveld. Vi dro videre til en veldig posh bar, der vi var classy og koste oss med grimasebilder. Så tuslet vi langs purto madero og tok inn det vakre synet, før noen av oss tok veien videre til en bursdagsfest, som viste seg å være på et utested, med veldigveldig mange argentinere. Det var gøy. Så skulle jeg og Line være økonomiske og ta bussen hjem. Etter litt for lenge(for Line sin del. Jeg underholdt meg selv) fant vi ut at den aldri kom og vi måtte krype til korset og ta en taxi..



På lørdag begynte vi alle å kjenne oss syke, men vi følte vi måtte få noe ut av dagen så vi dro til naturreservatet og gikk en lang tur/satt og koste oss. Vi øvde faktisk en god del spansk også, tror vi hvertfall holdt det gående i en time, uten å si noe særlig norsk, og det er ikke så verst. Det verste er uansett at man ikke får sagt alt man vil si, og det er ganske frustrerende. Det begynner virkelig å balle seg på med skole nå. Lærerne er plutselig veldig seriøse, og eksamen er faretruende nære. Tiden har gått så alt for fort!! Men jeg sitter i hvertfall igjen med mye mer spansk enn jeg gjorde da jeg kom.

Siden jeg var så sliten på lørdag så la jeg med tidlig, etter at jeg hadde spist litt sjokolade. Og på søndag hadde vi nok en lite produktiv dag, hvor vi dro til milkshakestedet, spiste en hamburger og litt is, og så på Motorsykkeldagbøkene litt senere. Jeg og Line ble veldig inspirert, så om en måneds tid, skal vi sykle avgårde til regnskogen, lage oss en flåte som heter Mambo Tango og seile avgårde på Amazonas. Det blir gøy. Uansett, alle sammen, se filmen!

Ellers er livet en fest, vi har hatt en fin langhelg i Cordoba og Mina Clavero forrige helg igjen, hvor vi satt på café, turistet oss, var på museum, så litt kunst, spiste masse deilig kjøtt, var på et utested som var kombinert bowlingbane, discotek, spillehall.. en mix av det meste egentlig. Vi var på fjelltur i noe som føltes ut som den norske fjellheimen, blandet med litt svaberg fra sørlandet og strender fra syden. Og gurimalla som vi lo på den turen.




Unos de los deparecidos. Veldig sterkt.



På torsdag var vi på MALBA også, og hele den opplevelsen var jo interessant. Turen dit var i seg selv like spennende som museet. Vi brukte først hundre år på å finne bussholdeplassen som jeg så fint hadde merket av på kartet, deretter så går vi likesågodt på en annen buss en Miriam som ikke hadde med telefon eller visste noe om hvor vi skulle gå av. Mens vi bekymret oss veldig for Miriam, fant vi ut at bussen vår ikke gikk dit den skulle og vi endte opp med å gå i hundre år. Vel fremme på museet møter vi Miriam som har vært der en times tid, og forteller om at hun ble venner med hele bussen etter at de alle ville hjelpe henne med å finne ut hvor hun skulle av. Argentina altså. Vi så litt Picasso og Frida Kahlo da, det var fint, og masse moderne kunst som var mer eller midre interessant.

Kneet er bedre da, og i morgen skal jeg og Line prøve å planlegge reisingen litt. Juhu.

Forresten så har jeg havnet i en liten personlig finanskrise, har ca ti pesos å leve på frem til den 14. Ehe. Det ordner seg.

isbjørner og robåter

Dette har vært en kjempefin helg. Det hadde vært perfekt nå å kunne lagt ut masse fine bilder fra hva vi har gjort. Men som dere vet, heter jeg Sigrid, og Sigrid er ikke alltid like lur. På lørdag hadde jeg glemt å sette inn minnekortet i kameraet, og i dag, da jeg hadde satt inn minnekortet, fant jeg ut at batteriet var tomt. Heh.

Etter skolen på fredag gjorde vi et eller annet jeg ikke husker, men senere lagde vi i hvertfall en deilig pastasalat. Så tok vi turen ut for å danse litt salsa, og det var ganske gøy når jeg endelig fikk inn grunnstegene. Det var dog stor mangel på menn, så det ble litt lite ordentlig dansing. Det var tre menn fordelt på sånn femten jenter, og den ene mannen var jo faktisk verre enn meg.. Da vi kom hjem dro vi avgårde på minifest hos argentinerne hvor vi møtte verdens fineste(og største) isbjørnhund. Vi hadde det uansett gøy, spiste m&ms, drakk vin, fikk støt og prøvde å snakke litt spansk her og der. Vi dro videre ut en tur, hvor vi møtte på noen fellow pichinchaere, og danset til veldig varierende musikk. Det er ikke til å stikke under en stol at det var et veldig underholdene syn å se Axel, alene og headbangende på dansegulvet.

Jeg spratt opp av sengen dagen etter, og satte meg for å gjøre lekser (nei, jeg tuller ikke). Vi hadde en veldig lattermild samtale ved kjøkkenbordet før vi dro til Cementerio de la Recoleta. Der fikk vi en fin omvisning av Paula og Jose Luis, i hva som en egentlig var en svær landsby av "thombs". Vi så graven til Eva Peron og diverse presidenter og politikere. Etterpå ruslet jeg og Karoline litt rundt på markedet, spiste litt is og så på litt akrobatikk i parken før det bare ut på tidenes oppdagelsesferd for å finne 101-bussen. Vi gikk egentlig rundt på måfå en stund, før vi så en buss, og fulgte etter den til vi ikke så den lenger, og spurte litt rundt her og der. Dette er uansett uviktig, fordi vi fant bussen tilslutt, og sparte ca ti kroner mot om vi skulle tatt taxi......
Det var en merkelig rolig stemning på huset da vi kom hjem. Jeg og Kine dro ut for å spise, vi endte opp nesten rett utenfor på en kjempesøt restaurant, der vi spiste deilig tapas og drakk rødvin. Jeg satt litt oppe etterpå og hørte mange morsomme vitser, før jeg gikk for å legge meg da de andre dro ut.

I dag var det tidlig opp for å dra til Tigre. Vi startet med en medialuna og en deilig is på Daniel's, før vi møtte noen av argentinerne. Det er jo ikke noen sak når den ene er medlem i Buenos Aires Rowing Club, og vi alle fem jentene blir rodd ut til en privat øy ute i elvedeltaet :-) Følte meg litt kongelig der vi satt pent og pyntelig og så på guttene som slet..
Vi koste oss i hvertfall veldig i solen. Noen badet, andre slappet av. Vi spilte kort på argentinsk vis, Felipe underholdt med gitaren, og jeg og Kristin hadde en liten sangstund(det kan dere tenke dere var pent. Så pent at vi har bestemt oss for å finne en karaokebar asap) mens de andre spilte fotball. Da solen begynte å gå ned og jeg kjente meg utsultet, ble vi rodd tilbake. Jeg hvilte meg på skulderen til Line, mens Disneyfanatikeren bak oss slo til med klassikere fra Løvenes Konge og Pocahontas. Tilbake i byen spiste vi en liten middag på countryclub'en(herregud), før vi tok toget hjem igjen. Jeg har kjøpt meg en knallblå støttestrømpe som frisker opp enhver outfit, men dens aller viktigste funksjon er at den alltid skaffer meg sitteplass på buss, tog, subte, you name it. Bare et tips. Kneet ser egentlig ikke ut til å bli sånn veldig mye bedre, og jeg har jo heller ikke vært veldig snill med det i helgen, så jeg tror jeg må ta meg en tur til legen i morgen. Uæ. Men altså, jeg kan virkelig ikke fortsette å gå trapper i det tempoet jeg gjør nå, kommer til å kaste bort et døgn av uka liksom. Det føles en smule ydmykende når typ damer med rullator går forbi meg.

Estoy feliz!

Oioi, to innlegg på to dager, ikke verst.

Men jeg må bare fortelle dere at jeg har fått et unconditional offer fra Queen Margaret University i Edinburgh! Det er jo dit jeg aller helst ville av hvor jeg har søkt i Storbritannia. Jeg er så glad, og litt stolt av meg selv også. Hihi. Nå har jeg i hvertfall ett alternativ til hva jeg kan gjøre med livet mitt. Jeg har jo litt lyst til å bare bli her også da.. Så kanskje gjør jeg det (ikke gråt, mor) :-)

Nei, man får vel lese litt Borges. Tjohei og tralala, jeg er glaad.

Har jeg tatt en svipptur til Afrika på safari?? Nei, jeg har bare gått en tur bak skolen min. Buenos Aires, I heart you.

hei igjen

Ja, pliktoppfyllende som jeg er, får jeg vel skrive et innlegg til da. Nå er det lenge siden sist, men det bør dere ta som et godt tegn, fordi det betyr bare at jeg er i farta og har det gøy. Jeg har gjort veldig mye gøy de siste to ukene. Vi har vært en del sammen med våre nye argentinske venner, og blant annet spist deilig kinesisk i Buenos Aires' Chinatown, hvor vi avsluttet kvelden med å bestille to kilo is på Freddo's som har veldigveldig god is. Forrige helg var det langhelg fra lørdag til tirsdag, og fredag ettermiddag satte vi avgårde til Pinamar hvor sol og strand ventet oss. Det var en veldig vellukket tur, hvor vi hadde det utrolig gøy, fikk med oss litt karneval, og spiste masse mat.

Jeg tenkte faktisk på det her om dagen - det er helt utrolig hvor mye jeg har ledd på disse månedene! Tuller så fryktelig masse, men det er jo også min yndlingsaktivitet. Jeg er blitt ordentlig glad i disse menneskene.

Ved kysten var klimaet veldig behagelig og det var også ganske kjølig på kveldene, så det var veldig rart å komme til Buenos Aires igjen med hundre og førti varmegrader og luftfuktighet fra, vel, et veldig fuktig sted..

Men jeg tror dette var siste krampetrekning av sommeren, fordi i går regnet det, og i dag var det faktisk ganske kaldt og jeg frøs med shorts. Det føles veldig trist å skrive dette..

Uansett. Torsdag har blitt kvelden i uka hvor hele huset samles til asado på takterassen, spiser nydelig grillmat laget av vår elskede Vanessa. Vi drikker en flaske vin og skravler og har det koselig til langt ut på kvelden.

På fredag tok vi en dag med masse ingenting igrunn, før vi fikk vi fikk besøk av noen argentinere på takterassen. Vi endte merkelig nok opp med å dra ut klokken halv fire, forså å finne ut at utestedet var stengt. Dermed tok vi en tur rundt hjørnet til et annet sted. Oppe var det ganske tomt, og ned trappen var det et dansegulv som var stappfullt, av mer eller mindre ikkedansende mennesker. Musikken var vel det som kan kalles et kroneksempel på ensformig. Vi danset da allikevel vi, og Felipe viste virkelig skjulte dansekunster!! Det var gøy å se det. Enkelte andre viste mindre imponerende kunster, kremt.

Jeg har spart det beste/verste tilslutt. I dag har Ingrid bursdag og i går hadde vi en utrolig gøyal kveld. Jeg og Line hadde bakt en langpanne med brownies, og for en gangs skyld startet vi kvelden ganske tidlig. Bursdagssang, kakespising, verdens morsomste drikkelek som blant annet inkluderte regelen om at vi måtte snakke spansk med trøndersk aksent hele tiden og danse på stolen før hver slurk. Det var skikkelig jentevors på vår ende av bordet! Utover kvelden begynte vi å danse også, og det er nå vi kommer til verste-delen.. Midt inne i greasehimmelen vår hopper det ene kneet mitt ut av ledd(!!), og jeg knakk sammen et sekund eller to. Det hoppet forsåvidt inn igjen, så jeg tenkte bare å gå det av litt, og fortsatte å danse, men så skjedde det igjen like etterpå.. Så det ble ingen utgång på meg. Jeg fikk heller kose meg med en ispose. Da jeg våknet i dag, var det helt forferdelig, men jeg fikk haltet meg avgårde på fieldtrip, hvor jeg så på at alle andre danset folkedans og spilte fotball. Jeg har blitt en racer på å gå trapper på min helt egne måte da. Litt usikker på hvordan det her skal gå. Må kjøpe en støttestrømpe i morgen. Det verste er at jeg nå ikke får trent, og blir nødt til å spise sunt. Trist.

For å avslutte kan jeg meddele at jeg på fredag også gikk på var store glassverandadør for andre (vet ikke om jeg har nevnt den første, jeg hadde vondt i nesen i mange dager etterpå) gang. Denne gang mens femten personer satt på andre siden av døren og hadde vinsmakingskurs. :-) Skal begynne å bruke øynene mine, lover.

smil

I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å være fornuftig..føler jeg må dele dette med omverdenen. Jeg startet dagen med å stå opp klokken syv for å forberede meg på et skypeintervju med mr. Graham Watts, noe som var litt skummelt, men mest koselig. Deretter lekser etterfulgt av en lang skoledag(ja, riktig rekkefølge). Rett etter siste time hoppet vi i løpetightsen og raste ned trappene som de barna vi er. Vi hang litt med leppa et sekund eller to da vi fant ut at det økologiske reservatet var stengt hver mandag, men vi kompanserte med tusen trappeintervaller, en hard kamp med rabieshunder og litt løping langs den kunstige innsjøen. Så når vi hadde kommet oss mange kilometer vekk fra hjemme bar det opp igjen tretti blokker før vi falt sammen innenfor døren. Vi spiste og spiste og spiste litt til, tullet litt og tullet litt mer, og nå skal jeg gjøre lekser igjen. Sirkelen er fullendt.





Helgen har blitt tilbragt med mye gøy. Litt vin her og litt rulleskøyter der, tacofabrikk, piknik, skyping med søte, dansing på el living(eller i stua om du vil), en kino, et karneval, store mengder iskrem - hva skal man si? Livet er ikke fælt.

et innlegg om sytten kilo vannmelon

Hei og hopp. Etter å ha gått på en liten utmattelsessmell på mandag har jeg tatt det relativt med ro de siste dagene. Det har egentllig vært veldig godt, bare spist masse god mat, gjort lekser og trent. Og tullet :-) I dag kjøpte jeg og Kine 17 kilo vannmelon, den var helt enorm, men åh så god. Var veldig komisk der vi prøvde så godt vi kunne å balansere den på skulderen hjem fra butikken..sier bare "neeei, ikke vannmelonen!!". Såå koste jeg meg med spansklekser, også bakte vi en kake, det var godt.

Forrige uke var vi ute stort sett hver dag, og det tok på med tre dager ute til soloppgang på rappen. Lørdagskvelden tror jeg var den morsomste vi har hatt ute så langt. Philip hadde på et eller annet vis greid å dra med seg halvparten av oss som bor på Pichincha over til en nyåpnet klubb som tremenningen hans eide, hvos de skulle ha en privat åpningsfest eller noe. Da vi først kom dit, var stemningen så som så, ingen danset og musikken var heller sær. MEN så kommer nordmennene og amerikanerne vet du, og da ble det liv. Vi startet å danse og snart fulgte alle på, og kvelden utviklet seg til å bli kjempebra! Jeg ble jo så svett.. Selv ikke det å måtte vente i en halvtime i regnet for å få taxi satte en demper på stemningen. Håper på en like gøy kveld til helgen!

Og denne helgen skal jeg virkelig nyte, jeg skal dra på marked og jeg skal dra på badeland, og kanskje så drar jeg på fotballkamp! Jeg skal hvertfall IKKE sitte med Ulrica hele dagen.

Ship og hoi, over og ut.




Legger ved et morsomt bilde av Miriam og Kine etter endelig å ha fått sushien sin. Tror aldri jeg har vært vitne til mer sultne mennesker. Ren sushidesperasjon. Det var underholdende!!

vi koser oss

Bare noen bilder fra de siste ukene :-) Vi har det fantastisk!

Den siste uken

Nå er jeg så utrolig sliten. Ting har gått ganske i ett den siste uken, og vi har vært på farten stort sett hele tiden. Skolen har startet, og jeg har egentlig mange lekser jeg må sette meg ned for å gjøre nå, så hva passer vel bedre enn et nytt blogginnlegg!

I løpet av uka har det gått i spansk og språkforvirring(spansk, engelsk, norsk, svensk, tysk osvosv). Vi har møtt igjen våre rockevenner fra Tigre, og det var jo en interessant kveld. Line og Kine prøvde sitt beste å kommunisere, mens vi andre for det meste nikket og smilte. Det er litt irriterende, fordi jeg begynner å forstå ganske mye spansk, men jeg greier liksom ikke formulere setninger helt ordentlig enda.. Ting blir litt vanskelig da. Menmen, de var da fornøyd med å få fem blonde jenter hjem på besøk.

Vi har kost oss på Pichincha, særlig oppe på takterassen, åh. Det er veldig fint å bo her, vi blir en liten skandinavisk koloni med et hint av amerikanere, men det er greit. Vi må bare være flinke til å finne på ting med våre argentinske venner også. På torsdag fant vi en kjempesøt liten bruktbokhandel, jeg kjøpte faktisk et par bøker, og til og med en på spansk. Line fant seg noter også, så jeg ser frem til fine stunder i auditoriet. Vi satt der litt på fredag, og det var så fint.

På lørdag prøvde vi oss på rulleskøyter igjen, jeg ble veldig nostalgisk over å være tilbake i Palermo, så fint. Kine, Miriam, Line, Karoline og jeg leide rulleskøyter, mens Philip var skategutt for en time.. Et vakkert syn var vi nok. Etter litt for mange timer uten mat og drikke trodde vi at vi ikke skulle orke å bevege oss en meter til, så vi tok inn på, ikke første, men tredje pizzarestaurant. Ikke lett når man har med kresne svensker.

Det har blitt relativt lite søvn denne uken merker jeg. Vi var ute både fredag og lørdag, på fredag på en helt vanlig klubb, mens på lørdag dro vi til et salsasted! Det var ganske så gøy, sånn sett bort i fra at vi ikke kunne danse salsa..Må lære! Men utelivet her varer så lenge, vi legger oss ikke før i seks-syv tiden, og det blir slitsomt i lengden. Men altså, folk på huset har også bare droppet å sove, så jeg skal vel ikke si noe :-)

På søndag bare solet vi oss og gjorde ingenting, før jeg og Kine la ut på en skikkelig joggetur i fem-tiden. Målet var det økologiske reservatet, og flinke som vi er fant vi fram uten problemer. Det var kjempefint der, med to store innsjøer, dekket av siv, hvor man kunne se på fugler og slik(ja, ok, kanskje ikke min største lidenskap), og en perfekt jogge- og sykkelløype. Dit skal vi nok ta turen tilbake. Elsker å dra på oppdagelsesferd rundt om i byen her, man finner så mye rart. Vi kom f.eks. over et salsakurs på gaten og en herlig havnepromenade. Vi holdt veldig høyt tempo når vi jogget, så det ble litt intervalltrening, men det var godt å kunne spurte litt. Har ikke gjort det så mye her(hehe, Line).

I gåår var vi på La Bomba de Tiempo igjen, og det var herlig som vanlig! Vi danset og hadde det veldig kult, det er noe dere må få med dere hvis dere noen gang drar til Buenos Aires(noe jeg anbefaler på det sterkeste at dere gjør)! Etterpå spiste vi deilig pizza, og jeg syns det ble en veldig fin valentinsdate jeg.

I dag har jeg hatt en lang friperiode midt på dagen, hvor jeg lå ute og solte meg og gjorde lekser.. vet ikke om det er et bra tegn at man blir så oppslukt i leksene at man glemmer solkrem jeg, men jeg merker veldig konsekvensene akkurat nå!! åh, det svir. Vi har også hatt vårt første litteraturseminar, og jeg liker det myemye bedre enn forelesningene. Mye bedre å kunne sitte å diskutere i mindre grupper, enn i en svær forelesningssal sammen med folk som har studert litteratur eller jobber som lærere osv.

Jaja, nå skal jeg prøve å få gjort litt lekser, før det er middag. Vanessa lager chop suey og sitronpai til oss i kveld :-D

Må bare få si at jeg elsker denne byen. Jeg har det helt fantastisk og jeg kan ikke tro at jeg allerede har vært her i over en måned. Håper tiden går sakte framover, selvom jeg vet den gjør det motsatte. Det er jo det den gjør når man har det gøy!

livet.

(for en dramatisk tittel)

Jaja, her sitter jeg da. Leser Ulrica av Borges for hundrede gang, uten egentlig å forstå hva jeg skal få ut av denne novellen. Jeg er (ganske) motivert for spanskdelen ved dette semesteret, men for å være ærlig kunne jeg fint greid meg uten litteraturbiten. Særlig når tekstene vi har fått utdelt er såpass, vel, lite interessante, og latinamerikanske forfattere skriver på den spesielle måten de gjør. Men for å se lyst på det, det blir antageligvis veldig mange blogginnlegg for dere å lese framover!

Den velplanlagte dagen i går startet med at vi forsov oss to timer, men så standhaftige som vi er holdt vi oss til planen og la ut på en to-timers joggetur i stekende sol. Dette lover sjelden bra, og sannsynligheten for at vi kom til å sakke farten til gangtempo var rimelig stor, MEN dengang ei. Vi holdt et forrykende tempo, og suste forbi plystrende menn og sinte kvinner med Lines blonde hår flagrende i vinden. Ja.

Da vi kom oss hjem og hadde fått tatt oss av en del praktiske ting, tok vi på ny turen til parken. Denne gang på jakt etter rulleskøyter(!). Og om vi fant det da. Det var faktisk så utrolig gøy! Jeg synes vi greide oss overraskende bra med tanke på at jeg ikke har vært i nærheten av rulleskøyter siden jeg var ti, og wait for it, vi gikk faktisk over EN MIL :-D stolt. Så det var gøy, og skal definitivt gjentas flere ganger! Vi følte oss som om vi var med i pacific blue der vi rullet av gårde, omgitt av damer i bikini, palmetrær og joggere i fargerike drakter.



Da vi kom hjem etter dette var vi egentlig ganske utslitte etter masse aktivitet, så vi benyttet sjansen når nederlenderen var ute, og så på Gilmore Girls og spiste mango som i gamledager før denne inntrengeren kom.

Jeg rakk også å føle meg som om jeg var nitti år, da jeg presterte å skli på badegulvet, og ramle inn i veggen, doen, vasken(badet vårt er ca én kvadratmeter stort..)etc. Var veldig vondt da, fikk hovent kne :( Fikk meg til å tenke på hvor fælt det er for faktiske gamle mennesker som bor alene, å gjøre noe sånt.

Vi lagde oss etterhvert en deilig middag, og tok turen ut. På plaza serrano støtte vi tilfeldigvis på noen av de andre fra kurset som vi har møtt tildligere, og noen av dem de bor sammen med, blant annet en nederlandsk fysiker som var utrolig morsom, ikke tull engang.

Dagen i går ble brukt til å pakke ut fra vår kjære leilighet, noe som tok sin tid. Jeg kommer til å savne den jeg. Air-condition som bare hadde én innstilling; iskaldt(slik at Line sov med bukse og genser hver natt), badet som var så lite at vi følte oss som kjemper, internettkabelen som var sin egen herre, dobbeltdynen vi delte så søsterlig, kjøleskapet som måtte defrostes hver uke, stekeosen som dekket leiligheten hver gang vi lagde mat, og den fantastiske utsikten rett ut i en skitten bakgård. Men alt dette var bare sjarm! Beliggenheten var perfekt, og vi hadde virkelig noen good times der altså.

Det er kjempefint på hostellet vi har flyttet inn på nå da. Menneskene her er kjempehyggelige, for det meste er det nordmenn, og noen svensker(eller egentlig bare en tror jeg), også har det kommet noen helt fra NYU, og det er ganske kult da :-) Vanessa som er kokk her på huset lager middag til oss hver dag og er kjempehyggelig. Alle de ansvarlige for kulturstudier er også utrolig hyggelige, flinke og hjelpsomme.

Merker dette blir et rart sammendrag, fordi jeg har skrevet litt på forskjellige dager..
Men uansett. På lørdag kveld, etter at vi hadde ordnet oss i stand her, så dro vi ut og spiste middag med en del fra huset på en veldig spesiell restaurant. Fin kunst på veggene av, vel, tisser. Men maten var helt fantastisk god, elsker biff. Etter mat dro noen av oss videre til en bar, med en veldig kul bakgård. Der tok vi en drink, men etter en stund ble vi litt lei av å stå, så vi kjøpte med en flaske vin for å drikke på takterassen.

Jeg har blitt veldig flink til å drikke vin her, rød som hvit, føler meg veldig voksen. Så jeg forventer å bli servert vin i fremtidige familieselskaper, ikke bare farris..

I går, søndag, surret vi litt rundt, prøvde å skrive på Ulrica, det gikk ikke så bra, så vi gikk for å kjøpe is i stedet..
Jeg bor forresten på rom med Kine fra Biri, og hun vet hvem Rune er, fra de gikk på barneskolen sammen :-D Og da jeg nevnte de eneste menneskene jeg kjenner på Biri, Dag Frode og Ingunn, så viste det seg at hun har vært naboen dems. Haha, så tilfeldig og gøy.


Klokka fem var det tid for velkomstfest i La Boca. Der ble det MASSE mingling med masse folk, alle var selvfølgelig superhyggelige. Vi fikk prøve å danse tango(denne gangen fikk jeg ikke noe spørsmål om jeg hadde danset ballett...), og det var egentlig mest komisk vil jeg si. Jeg danset med en dansk versjon av Adrien Brody da, han var prikklik!
Ellers spiste vi choripan og masse kake og hadde det veldig fint, med mye alternativ musikk, fra veldig fin eksotisk musikk med læreren vår som lead singer, og gamle sjømannsviser fremført av argentinere med seilerhatt og banjo i den ene hånda og vinflaska i den andre.


I dag var det første dag på skolen. Det var mest informasjon og omvisning i dag, men vi tok i hvertfall en test for å finne ut hvor vi ligger, og ble delt inn i grupper etter nivå. Det ser ut til å bli ganske mye skole framover, så jeg håper på å lære mye i hvertfall! Nå er jeg ganske sliten faktisk, har vært noen hektiske siste dager, så i kveld skal jeg bare slappe av og kose meg med litt verbbøyning :-)

et innlegg uten bilder...

Jada, siden sist har vi gjort mye gøy vi. Noe som ikke er så gøy er at jeg har blitt frastjålet kameraet mitt for andre gang her nede. Jeg skjønner ikke hvordan jeg greier å tiltrekke meg alle disse idiotiske menneskene. Men altså vi får vel alle ta til oss det min kjære hjelper i nøden(Fransesco, Leo..merkelig hvordan alle menn plutselig blir så hjelpsomme..) sa så fint "you are beautiful, that is all you need. Now go home with a big smile" heheheh. Nei, altså, det var utrolig kjedelig faktisk. Vi hadde det så utrolig gøy på La bomba de tiempo. Vi hadde faktisk fått plass helt fremme, det var helt fantastisk, og vi koste oss såå. Verdens søteste mann sto i midten og spilte på én marrakass, haha. Og vi havnet bak en dame med enormt hår(typ Malene ganger ti) som definitivt hadde kjøpt noen av de magiske kakene de solgte utenfor.. Jeg hadde tatt så mange fine bilder og filmer og videoer som jeg skulle dele med dere, så det var ganske trist. Dessuten var det samme minnekort med masse bilder fra interrail, og det er det jeg syns er det verste egentlig, at nå sitter en dame og kan se alle bildene mine.

Så onsdagsformiddag tilbrakte vi på politistasjonen igjen(begynner å bli rutine det her), vi fikk heldigvis hjelp av en kjempehyggelig politimann som heldigvis så gjennom fingrene med at jeg verken hadde med originalt pass eller forsikringsnummer. Noen ganger er det fint å være blond da.

Akkurat nå har vi fått en gjest her i minileiligheten vår, Ardjan fra Nederland. Han er veldig hyggelig og alt, så det går greit. Eneste er at det blir rimelig trangt, og han sover på gulvet liksom, så får litt dårlig samvittighet. But then again, han sover her jo gratis..

Ellers har jeg begynt å shoppe. Er litt redd det ikke skal stoppe nå når jeg har begynt. Det er jo så mye fint!! Uff, ikke lett å være på budsjett når det er så mange fristelser overalt.

I kveld inntok vi et helt herlig måltid, kylling i karri og waldorfsalat :-) Vi er ganske flinke til å kokkelere, lagd masse deilig mat. Hadde ikke sett for meg at jeg skulle stå å håndvispe krem så ofte egentlig.
På lørdag flytter vi inn på hostellet, noe vi har litt delte tanker om. Vi elsker jo det nabolaget vi bor i nå, det er herlig, masse parker og grønt og hyggelige mennesker, men på en annen side så blir det sikkert greit på Pichincha også. Det er vel litt høyere standard på ting enn her i leiligheten, så vi kan bake kaker og sånn, haha. Selvom 3F helt klart har sin sjarm<3

I morgen blir vår siste ordentlige dag som bosatte i Palermo, så vi har planlagt masse! Vi skal jogge til det fine vannet, gå på rulleskøyter(bilder kommer definitivt), drikke supergod milkshake på det fine stedet, gå i de japanske hagene, dra ut å danse på plaza serrano..Åh, det blir en fin dag :-)

et døgn med mye moro

I går var en veldig innholdsrik dag. Vi sto opp klokken syv, umenneskelig tidlig, gikk i søvne på leting etter bussplassen, og kom oss fram til dit vi skulle møte Guido. Dette er en mann vi egentlig ikke ante hvem var, Line bare hadde sendt han en mail gjennom UWC-nettverket, så vi håpet på det beste, og tenkte at hvis det viser seg å være en ekling så later vi som om vi ikke skjønner hva han mener. Vi var invitert med på et "poolparty med noen venner fra jobben" som han så fint sa det, etter en times busstur videre ut i ødemarka, kom vi da fram til hva så ut som et slitent spøkelseshus, men som viste seg å være et badeland med partymusikk ala "I'm an englishman in New York" på full guffe. Her ventet da gjengen, som viste seg å være sånn ti menn, noen med grått hår til og med, og vi bare, "hola...". Men altså, det ble en veldig fin dag!

Vi kom dit jo klokka ni eller noe, og var ikke hjemme igjen før åtte, så det ble en laang dag, med masse sol og bading, men det beste var jo asadoen! Deilig kjøtt og chorizo som ligger og godgjør seg på parillaen, lite som slår det. Så utrolig deilig!! Uff, jeg har blitt en kjøttperson. Mennene sprettet jo halvannenlitersflaskene med øl da vi kom, så de ble veldig lystige etterhvert de altså. Jeg lekte meg også i bassenget og hoppet fra stupetårnet med lille Maximo på sju :-)

Noe annet kult var at vi også fikk drukket vår første maté! Det er en slags spesiell te eller noe som alle argentinere drikker overalt. Det er ganske merkelig liksom. En slags spesiell kopp med et metallsugerør oppi, med noe slags varm urtete, nei vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. folk sitter å drikker det på stranda liksom, merkelig. Det smakte ganske godt, har smakt bedre ting, men det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Men sukker er nok et must. Skal ta med meg denne tradisjonen hjem, også skal vi sitte i ring og sende matén rundt :-)

Jaja, vi ble hentet av pappaen til den ene som var med oss, en ultrasøt gammel liten mann, knallbrun med grått hår, i en sekstitallsbil(jeg vet ikkke hva slags biler de kjørte på sekstitallet, men ser for meg at det er en slik). Etter litt oppladning dro vi videre ut, bestilte oss sjokoladevulkan og frutilla daiquiri, møtte noen andre nordmenn og svensker fra kurset, satt på diverse barer og dro tilslutt ut og danset klokka fire. Der var det fullt av folk, og vi danset og hadde det kult. Kanskje ikke like kult med alle mennene som bare "hola, where are you from?" ca annethvert minutt, menmen, hva skal man gjøre, jeg velger å ignorere dem og leve videre i min lille lykkeboble.

Nå har jeg akkurat snakket med min søte familie på skype, har en smule hjemlengsel, men det går greit, er ikke så vanskelig å finne noe gøy å gjøre her i byen.

minisemester

På søndag pakket vi en liten sekk og la ut på tur. Først skulle vi til Tigre. Vi skulle møte gutta der, og de skulle liksom ordne sted å bo for oss også. Da vi gikk av toget så var vi i en helt øde by..det var riktignok søndag, men herlighet. Vi fant dem tilslutt, men fikk overtalt dem til å dra et annet sted, for der de hadde funnet rom var det jo helt håpløst. De var slitne etter en lang varm dag, men humøret vårt var da hvertfall på topp etter at internett var fikset og vi hadde fått oss en is.

Jaja, vi tok toget videre og da kom vi til en kjempefin plass, nå var vi i selve byen Tigre, som egentlig er en slags forstad til Buenos Aires tror jeg. Det er et veldig fint elvedelta der, og havna var veldig fin. Etter litt leting fant vi et hostel å bo på. Bestyrerne var utrolig hyggelige og hjelpsomme. Når vi kom fram så var det blitt ganske sent, og vi var slitne og sultne, så vi bestilte pizza og kjøpte en flaske vin og spiste på terrassen. Der ble vi bestevenn med hunden, Negro og hadde det fint. Så turna vi litt på takterassen og gikk og la oss.

Dagen etter hadde vi tenkt oss på en virkelig oppdagelsesferd, men det gikk ikke helt. Vi fant uansett en båt som kunne ta oss til en strand, og vi ble lykkelig av bare det vi. Vannet var vel ikke akkurat som tatt ut av et postkort fra de greske øyer, men vi koste oss fordi om. På båten kom vi i snakk med noen rockemennesker, og de svømte over til stranda vår litt utpå dagen. Det ble en energisk volleyballmatch utpå dagen, med ekstremt nasjonalistiske svensker..

Vi tok siste båt tilbake og etter masse leting og en god del klaging fra svenskene pga deres "skavsår", irritasjon fra Line over at de var så trege, og en Sigrid som forsøkte så godt hun kunne å spre blomster og smil fant vi en stor butikk med masse kjøtt og grønnsaker. Der kjøpte vi inn det vi trengte og fant tilbake til hostellet. De hadde en kjempefin hage der, med en stor gazebo og en egen parilla hvor vi lagde mat. Markus var en utmerket grillmester, og maten ble faktisk helt utrolig god! Maiskolben var selvsagt prikken over i-en til slutt også.

Vi skulle gå ut for en is rundt halv ett tror jeg, og jammen har vi visst blitt litt paranoide, isbutikken hadde akkurat stengt og vi rusler tilbake til rommet, og plutselig sier Line bare" fort, det kommer noen, finn nøklene!!" og jeg bare, "hæ, hvor, ikke stress meg, vi kommer til å dø..etcetc", men det var bare en bil som parkerte langs gaten. Jaja, sånn kan det gå.

Dagen etter pakket vi sakene våre for å dra videre til Rosario. Etter en firetimers busstur med tåfislukt og mange fine bilder av sovende mennesker kom vi fram til noe som så ut som en helt øde by. Jaja, tenkte vi. Inne på busstasjonen gikk vi for å kjøpe is, og gutta gikk til turistinformasjonen, også mistet vi hverandre og vi trodde at de hadde reist fra oss, men det hadde de jo selvsagt ikke :-) Vi fant da frem til et skittent hostel med en fin takterasse. Da vi kom fram var vi sultne og slitne, og hadde ingen penger så vi dro ut på jakt etter bank og mat. Så spiste vi en god middag og dessert for tretti kroner, kjøpte vin og satte oss på terassen og hørte på musikk. Jeg hadde også et sterkt ønske om å vokse leggene, så jeg begynte å varme voks på kjøkkenet med hjelp fra en argentiner og det hele var veldig komisk. Skulle tatt et bilde der gitt.

Jeg bidro også med et danseshow, ble tatt godt i mot. Og hør her, dette må jeg bare si: jeg fikk spørsmål om jeg hadde danset ballett før!! dette var et helt seriøst spørsmål, noe jeg elsker siden jeg er mest kjent for å vifte med fingrene på dansegulvet..

Resten av natten lå vi i de falleferdige køyesengene og fortalte spøkelseshistorier og hadde det allment trevligt.

Har faktisk fått lov til å ta en del bilder på denne minisemesteren her da, når vi har vært i BA har Line forbudt meg å dra opp hverken kamera eller kart fordi da ser vi ut som turister.. Hallo, hårfargen og norsken avslører oss ganske lett da.

Dag to i Rosario gikk vi rundt i en evighet for å finne fram til båten som skulle ta oss ut til en kjempefin øy med strand og alt mulig. Etter å ha gått rundt i ca hundre år i stekende varme, var vi slitne og solbrente og fikk beskjed om at siden det hadde regnet natten før så gikk ikke båten.... så vi tok en taxi til en annen strand, og stekte der en stund.

Daniel fikk en ny søt venn..

Vi må nok tilbake om ikke lenge for å ta turen ut til saltön. Etter hvert ble det så varmt at vi ikke fikk puste(sånn ca), så vi dro tilbake til hostellet, kjøpte inn masse deilig mat og spiste. Vi ble mette for å si det sånn. Litt utpå kvelden var det tid for dessert. Vi var så sultne da vi kom inn at vi ikke orket å lage istand waldorfsalaten som vi hadde kjøpt inn ingredienser til, så vi tok det til dessert. Det var selvsagt jeg som ville ha dette, planlegger å spre yndlingsretten min rundt over hele verden. Det var spennende å skulle vispe krem med en hjulvisp, men det gikk overraskende bra, ble litt sliten i armen, men alt i alt gikk det fort.

Dermed ble det waldorfsalat og vin a la Sigge til dessert, gött som våre kjære svensker ville sagt.

I går skilte vi lag, svenskene dro oppover og videre på sin reise, mens vi reiste tilbake til vårt kjære Buenos Aires. Disse guttene er noen av de morsomste og rareste menneskene jeg har møtt, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye noen gang som vi gjorde da vi var sammen med dem. Det var språkproblemer og de rareste kommentarer hele tiden, og vi hadde underholdning døgnet rundt. Derfor må vi innrømme at vi faktisk savner dem litt. Menmen, vi greier nok å underholde oss selv. Jeg er veldig flink til å showe i leiligheten, og vi har det jo utrolig morsomt på denne turen!

Skal innrømme at det var litt lite kult å komme av bussen(med de beste luksussetene) og ut i byen hvor alle mennene ser på deg som om de vil spise deg, og ned i undergrunnen hvor det var det verste rushet, og du omtrent ikke fikk plass. Men da vi endelig kom oss til Avenida Santa Fe, og til 3329 var det godt å komme hjem :-)

Merker i dag at det tok på med ferie på ferien. Det har vært dødsvarmt, og vi holdt ut i parken i kanskje en time før vi måtte opp og gjøre noe annet. Rant rett og slett bort. Nå har vi fått lastet ned sesong sju av gilmore girls, og tenker å se masse episoder mens vi(jeg) spiser oreos. Ikke så ille det altså.

første del av en fryktelig lang oppsummering, les det den som orker..

Ok, nå er vi hjemme igjen, og jeg får vel starte å fortelle bittelitt.

Før vi dro på vår lille ferietur har vi rukket med mye rart. Vi har virkelig blitt flinke til å trene, og vi har jogget kanskje annenhver dag en stund. Det er veldig fint å løpe her, særlig i Palermo hvor vi bor er det mange parker og fine grøntområder. Nå på fredag jogget vi bort til et kjempefint vann som vi hadde sett fra bussen, og herregud, må jo være joggeparadis eller noe. Jeg har aldri sett så mange joggere på ett og samme sted uten at det har vært konkurranse eller noe. Dette gjorde det jo litt mindre skummelt å jogge når mørket faller på, og ekle menn lusker rundt i skogen. Neida..

Forrige lørdag var det vel at vi møtte Marcus og Daniel, to gutter fra Sverige. Først bare hilste vi i forbifarten i en kiosk siden vi hørte at de var svenske, men så møtte vi dem igjen på gata etterpå, og siden alle hadde tenkt seg til parken så hang vi litt der sammen.

Merker at alt blir litt rørete nå, men jeg er litt trøtt, så det får gå.

De første dagene etter at vi kom var vi egentlig ganske slitne etter flyturen og vendte oss til tidsforskjellen og slik. Vi ble kjent i området, lagde oss gode middager og slappet av i parken. En dag så gikk vi forbi et sted hvor vi tenkte at her kan de sikkert vokse leggene våre (:p), så vi gikk inn. Jada, det kunne de og vi ble ført ned i kjelleren som så heller luguber ut. Så etter litt smerte og noen få kroner fattigere gikk vi ut igjen med glatte fine ben.

På lørdagen følte jeg vi virkelig at vi begynte å venne oss til tiden, og vi skulle prøve å spise middag litt senere for en gangs skyld. For å dra ut tiden så dro vi på kino, så Narnia i 3d, og vi satte oss faktisk ned på restauranten halv tolv. Da følte jeg meg veldig argentinsk. Dog var vi da så sultne at vi tok den første restauranten vi fant, tgi fridays, ehe. De har en helt annen måte å leve på her. Folk drar ut og spiser middag i sånn ellevetiden, og på utestedene er det nesten dødt før klokka er sånn to-tre. Det gjelder ikke bare unge mennesker heller. Vi satt ute og spiste en dag, og klokka var sånn ett på natten, og lekeplassen like ved var full av små barn som lekte i full fart. Det har jo sin egen sjarm, helt klart. I starten var det litt sånn, herregud hva er det de gjør før de drar ut og spise da, men nå har vi vendt oss helt til det, og spiser sjelden middag før klokken ti på kvelden. Det er noe annet enn middag halv fem når'n far kjæm at fra jobb det.

På søndag kom vi oss opp relativt tidlig for å komme oss ut og utforske litt mer. Vi skulle sjekke ut et område som heter Palermo Viejo, som er et veldig fint og trygt område med masse kaféer og små butikker og brosteinsbelagte gater. Dette var en veldig rar dag, det var ekstremt varmt og fuktig i lufta og det var også veldig få folk ute på gata. Når vi bare hadde gått en liten stund så skjer det dummeste. Vi blir rana. Det var tre ungdommer som kom mot oss, og den ene jenta gikk veldig rart, jeg trodde hun var psykisk utviklingshemmet eller noe, og at de tre var en søskenflokk som passet på hverandre, men den gang ei. Da vi skulle gå forbi, begynte de plutselig å ta på oss, og rive etter veskene våre og sånn. Veldig ekkelt. Line rev tilbake vesken, men den ene gutten åpnet veska og tok begge kameraene våre(derav noen udokumenterte dager fremover..). Vi skjønte liksom ingenting, men vi fikk ropt på hjelp og noen av de som var ute på gata prøvde å løpe etter han, men fikk det akkurat ikke til. Vi var jo helt fra oss og på gråten, men vi møtte heldigvis en kjempesnill dame, Carolina, som ringte politiet og hjalp oss masse. Politiet for sin del var jo helt verdiløse, han politimannen som kom gjorde ingenting, han bare sto der. Han hadde tydeligvis ikke ansvar for det området. Etterhvert kom en politibil med to politimenn til, og vi fikk beskjed om å sette oss inn, heldigvis ble Carolina med oss til politistasjonen hvor hun hjalp oss med å oversette, siden ingen av politimennene kunne engelsk(selvfølgelig).. Hele situasjonen var bare dum og skummel, og som om været plukket opp humøret vårt så begynte det helt ut av det blå å fossregne da vi endelig kom oss ut derfra(ingen politi var igjen der vi hadde blitt ranet, så det var jo ikke akkurat noe stor sjanse for å få tilbake det vi ble frastjålet, doh) så vi fikk løpt bort til en buss, og kom oss hjem. Da vi kom oss hjem kjøpte vi en stor boks med oreokjeks, la oss under dyna og så gilmore girls i noen timer, til regnet sluttet, da gikk vi en skikkelig powerwalk hvor vi var sinte og fikk ut alt som irriterte oss med det der. Vi konkluderte uansett med at de var skikkelig amatører, og kanskje fikk de solgt kameraene våre slik at de fikk mat på bordet den dagen. Da jeg så raneren i øynene, så han bare redd og liten ut, og det hjelper jo faktisk på litt, nesten så jeg syntes litt synd på han. Vi har uansett tullet så mye med hele den episoden, at det plager oss ikke det grann lenger nå. Føler meg heller ikke noe mer utrygg nå enn før det skjedde.

Påå mandag, så jogget vi ut litt irritasjon, tuslet litt rundt omkring, og på kvelden så tok vi veien fatt til et trommeshow, La bomba de tiempo. Der møtte vi på en hel haug med nordmenn som var i en stor gruppe som skulle jobbe som frivillige her. Sniker som vi er, hang vi oss på dem, så vi slapp å stille oss bakerst i køen :-) Inne møtte vi svenskene og var med dem resten av kvelden. Hele opplegget var mer som en konsert på en festival eller noe, alle danset, og trommeslagerne var virkelig imponerende. Her skulle jeg jo hatt noen flotte bilder fra, men den gang ei, hehe. Når vi står og prater er det en fyr som kommer bort og bare, "svenska?", det viser seg at det er en australer som har studert i Uppsala, og plutselig står vi der og diskuterer snus. Vi dro videre med australerne og en argentinsk jente til en pizzarestaurant på hjørnet hvor vi spiste litt empanadas og tok det lugnt. Det var en veldig gøy kveld faktisk, som var sårt trengt.

Merker det blir masse å skrive så detaljert fra hele uka akkurat nå, men resten av uka så var vi blant annet på plaza serrano med svenskene, spiste en helt utrolig deilig tapasmiddag og spilte biljard og satt ute på uteservering til langt på natt.

Det er så utrolig deilig at man midt på natten kan sitte ute i t-skjorte uten antydning til å fryse. Jeg elsker det! Hallo, det er jo januar :-D

Vi var på badeland på torsdag, Parque Norte, det var helt enormt digert, og vi koste oss veldig. Utrolig deilig å kunne bade! Blir veldig varmt å gå rundt i byen i dette været.

På fredag tok vi en veldig fin utekveld. Det er jo veldig billig for oss å spise ute her, for en stor pizza, en stor mugge sangria og dessert til oss begge blir det sånn 150 kr til sammen.. Vi holdt oss ute til to tror jeg, men da var jeg så sykt trøtt etter å ikke ha fått sovet ordentlig ut etter onsdagen..

På lørdagen så var vi veldig effektive, vi sendte klærne våre på vaskeri, kjøpte minihøytaler til iPoden, slappet av i parken, ryddet hele leiligheten, tok en powernap, ordnet oss i en fei, og dro til en som skal studere med kulturstudier. Dit tok vi subwayen, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om mennene her, for det er for slitsomt iblant altså. Uansett, han hadde en helt utrolig fin leilighet. Den var jo hundre ganger større enn vår, med peis og fem meter under taket, og gud vet hva han hadde betalt for den. På denne get-togetheren, møtte vi også Heidi nr. 2. Seriøst, hvis du leser dette Heidi, hun var så lik deg. Når jeg satt og snakket med henne var alt jeg tenkte at hun hørtes ut som deg, hvordan hun snakket, hvordan hun kledde seg, hun var din personlighetsklon :-) Så dro vi ut på middag på en parilla i San-Telmo. Jeg er jo egentlig ingen biff og rødvin-type, men siden alle andre tok det, så måtte jo jeg nesten også - og det er jeg glad for! Utrolig mør bife de lomo, det der altså. Slike parillaer finnes over hele Argentina, og det er store grillsteder som speisaliserer seg på kjøtt. Ganske koselig. Vi dro videre til en bar plassert på taket av en bygning og der var det utrolig fint. Jeg falt litt av samtalen etter hvert som natten tok tak, og de andre, med mastergrader og alt mulig, begynte å diskutere verdensproblemer, men det gjorde ikke noe for vi spiste seriøst verdens beste kake.

Overalt her har de slike panaderias, med masse kaker, og jeg sikler like mye hver gang vi går forbi.

Hei! Nå har endeliig fått internett :-D hoppet faktisk opp og ned og klappet da vi så at det funket. Elsker internettfiksemannen. Jeg har så mye å fortelle, men jeg rekker dessverre ikke å ta det nå. Vi skal få kastet i oss litt frokost(lunsj) også reise til Tigre og videre til Rosario nå straks. Rett og slett ta noen dager med backpacking. Når jeg kommer hjem lover jeg å ta en skikkelig oppsummering av dagene våre her i byen!

Elsker dere - Sigrid

13.01.11

Etter å ha sovet tretten timer i natt kom vi oss endelig opp. Vi la ut på oppdagelsesferd, og oppdaget nydelige parker for hvert kvartal gått. Vi gikk innom en helt utrolig fin hage, med blomster overalt, med små vann rundt omkring. Temperaturen her er veldig fin, kan tenke meg at den ligger på rundt 25-30 grader, og shorts og t-skjorte er et must. Det er mange småbutikker som selger frukt og grønt, og jeg tror vi kommer til å tilbringe mange formiddager i parken med frisk frukt og latinamerikansk litteratur. Tiden flyr visst avsted når man er eventyrfarer, og fire timer senere fant vi ut at det var tid for å komme seg hjem til litt lunsj. Vi kjenner at vi er ganske slitne etter turen hit fortsatt, og midt inn i måltidet ser jeg at Line har sovna på sofaen, og jeg kjente jeg var rimelig trøtt, så vips hadde vi visst sovet en time. Men det gjør jo ingenting. Det som er så godt er at vi kan gjøre akkurat som vi vil, vi har ingenting vi MÅ rekke, og vi har rett og slett et hav av frihet. Det er gøy bare å vandre langs gatene. Veldig rart å tenke på hvor stor byen er, vi har bare sett litt av en av bydelene enda, så det er masse igjen for oss å oppleve.

Etter den lille luren vår fikk jeg dratt Line med meg til kjøpesenteret, som vi fant ut at etter litt leting ligger 50 meter fra huset vårt. Merker at akkurat det kan bli veldig farlig for det trange budsjettet mitt. Så mye fint!!

Nå er vi inne igjen, og skal straks starte på middagen, kyllingwok blir det i dag.

Jeg merker at jeg nok kommer til å savne dere hjemme en del. Det føles veldig langt borte her, og jeg føler meg også litt hjelpesløs siden jeg ikke kan språket, men jeg tror og håper det går seg til. Dessuten er alle damene her kjempesmå, så nå skal det jammen trenes. Helt greit det også, når det er i så fine omgivelser da.

Bare si fra hvis dere vil skype en dag :-)

Endelig fremme :-)

Da har vi endelig kommet fram til Buenos Aires. Etter 20 timer med fly var vi rimelig slitne, og etter litt forviklingar med leiligheten fikk vi endelig tatt en dusj. Det er så utrolig fint her. I taxien inn til byen satt jeg bare og smilte, fordi alt er så pent. Det er utrolig grønt overalt her, til tross for at dette er en storby med millioner av innbyggere. Menneskene er kjempesnille og glade, og vakre. Jeg skjønner nesten ikke noe spansk enda, men jeg får prøve å begynne på selvstudiene mine snart. Fint Line kan masse da, så vi finner fram rundt omkring. Det er masse fine parker her, som vi kan jogge i, og masse fine klær vi kan shoppe så tror dette kommer til å bli noen helt herlige måneder.

Skal legge inn litt bilder og skrive mer senere, akkurat nå har vi maange timer søvn å ta igjen!