Nå er vi i Mendoza. En liten epoke er over. Jeg har egentlig ikke ord for hvor fine de siste månedene har vært. Det har blitt mye klemming og tårer de siste dagene, og den siste avskjeden var ganske fæl. Jeg innså hvor mye jeg kommer til å savne Pichincha. Det har vært en helt spesiell måte å bo på, og man kommer så nært innpå hverandre. På godt og vondt. Men helt klart mest godt. Jeg har fått så utrolig fine venner her, og jeg er så glad for det! På bussen i natt satt jeg og mimret for meg selv mens jeg så ut på regnet. Det hadde akkurat begynt, og så var det plutselig over. Jeg kommer ikke til å glemme da jeg og Kine satt ved kjøkkenbordet i går, ser på hverandre og bare sitter og gråter.
Det er veldig lenge siden jeg har skrevet her, og jeg tror ikke jeg skal begynne å oppsummere i detalj alt vi har gjort. Vi har nytt de siste ukene veldig og forsøkt å gjøre det beste ut av dem. Samtidig har vi hatt eksamenstid, men det var liksom mer bittersøtt da det var ferdig, for da visste vi at det snart var over. Jeg fikk A på muntlig eksamen, og det er jeg veldig fornøyd med. Kanskje litt flaks også da.
Jeg kunne nok skrevet i evigheter, men dette får holde. Nå starter vi reisen vår, før vi returnerer til Buenos Aires for noen dager og setter oss på flyet hjem til sommer og sol. Jeg savner dere veldig alle sammen, og jeg gleder meg nesten litt til å komme hjem.
Hilsen en litt sentimental Sigrid. Jeg kommer sterkere tilbake :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar