et innlegg om sytten kilo vannmelon

Hei og hopp. Etter å ha gått på en liten utmattelsessmell på mandag har jeg tatt det relativt med ro de siste dagene. Det har egentllig vært veldig godt, bare spist masse god mat, gjort lekser og trent. Og tullet :-) I dag kjøpte jeg og Kine 17 kilo vannmelon, den var helt enorm, men åh så god. Var veldig komisk der vi prøvde så godt vi kunne å balansere den på skulderen hjem fra butikken..sier bare "neeei, ikke vannmelonen!!". Såå koste jeg meg med spansklekser, også bakte vi en kake, det var godt.

Forrige uke var vi ute stort sett hver dag, og det tok på med tre dager ute til soloppgang på rappen. Lørdagskvelden tror jeg var den morsomste vi har hatt ute så langt. Philip hadde på et eller annet vis greid å dra med seg halvparten av oss som bor på Pichincha over til en nyåpnet klubb som tremenningen hans eide, hvos de skulle ha en privat åpningsfest eller noe. Da vi først kom dit, var stemningen så som så, ingen danset og musikken var heller sær. MEN så kommer nordmennene og amerikanerne vet du, og da ble det liv. Vi startet å danse og snart fulgte alle på, og kvelden utviklet seg til å bli kjempebra! Jeg ble jo så svett.. Selv ikke det å måtte vente i en halvtime i regnet for å få taxi satte en demper på stemningen. Håper på en like gøy kveld til helgen!

Og denne helgen skal jeg virkelig nyte, jeg skal dra på marked og jeg skal dra på badeland, og kanskje så drar jeg på fotballkamp! Jeg skal hvertfall IKKE sitte med Ulrica hele dagen.

Ship og hoi, over og ut.




Legger ved et morsomt bilde av Miriam og Kine etter endelig å ha fått sushien sin. Tror aldri jeg har vært vitne til mer sultne mennesker. Ren sushidesperasjon. Det var underholdende!!