et døgn med mye moro

I går var en veldig innholdsrik dag. Vi sto opp klokken syv, umenneskelig tidlig, gikk i søvne på leting etter bussplassen, og kom oss fram til dit vi skulle møte Guido. Dette er en mann vi egentlig ikke ante hvem var, Line bare hadde sendt han en mail gjennom UWC-nettverket, så vi håpet på det beste, og tenkte at hvis det viser seg å være en ekling så later vi som om vi ikke skjønner hva han mener. Vi var invitert med på et "poolparty med noen venner fra jobben" som han så fint sa det, etter en times busstur videre ut i ødemarka, kom vi da fram til hva så ut som et slitent spøkelseshus, men som viste seg å være et badeland med partymusikk ala "I'm an englishman in New York" på full guffe. Her ventet da gjengen, som viste seg å være sånn ti menn, noen med grått hår til og med, og vi bare, "hola...". Men altså, det ble en veldig fin dag!

Vi kom dit jo klokka ni eller noe, og var ikke hjemme igjen før åtte, så det ble en laang dag, med masse sol og bading, men det beste var jo asadoen! Deilig kjøtt og chorizo som ligger og godgjør seg på parillaen, lite som slår det. Så utrolig deilig!! Uff, jeg har blitt en kjøttperson. Mennene sprettet jo halvannenlitersflaskene med øl da vi kom, så de ble veldig lystige etterhvert de altså. Jeg lekte meg også i bassenget og hoppet fra stupetårnet med lille Maximo på sju :-)

Noe annet kult var at vi også fikk drukket vår første maté! Det er en slags spesiell te eller noe som alle argentinere drikker overalt. Det er ganske merkelig liksom. En slags spesiell kopp med et metallsugerør oppi, med noe slags varm urtete, nei vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. folk sitter å drikker det på stranda liksom, merkelig. Det smakte ganske godt, har smakt bedre ting, men det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Men sukker er nok et must. Skal ta med meg denne tradisjonen hjem, også skal vi sitte i ring og sende matén rundt :-)

Jaja, vi ble hentet av pappaen til den ene som var med oss, en ultrasøt gammel liten mann, knallbrun med grått hår, i en sekstitallsbil(jeg vet ikkke hva slags biler de kjørte på sekstitallet, men ser for meg at det er en slik). Etter litt oppladning dro vi videre ut, bestilte oss sjokoladevulkan og frutilla daiquiri, møtte noen andre nordmenn og svensker fra kurset, satt på diverse barer og dro tilslutt ut og danset klokka fire. Der var det fullt av folk, og vi danset og hadde det kult. Kanskje ikke like kult med alle mennene som bare "hola, where are you from?" ca annethvert minutt, menmen, hva skal man gjøre, jeg velger å ignorere dem og leve videre i min lille lykkeboble.

Nå har jeg akkurat snakket med min søte familie på skype, har en smule hjemlengsel, men det går greit, er ikke så vanskelig å finne noe gøy å gjøre her i byen.