første del av en fryktelig lang oppsummering, les det den som orker..

Ok, nå er vi hjemme igjen, og jeg får vel starte å fortelle bittelitt.

Før vi dro på vår lille ferietur har vi rukket med mye rart. Vi har virkelig blitt flinke til å trene, og vi har jogget kanskje annenhver dag en stund. Det er veldig fint å løpe her, særlig i Palermo hvor vi bor er det mange parker og fine grøntområder. Nå på fredag jogget vi bort til et kjempefint vann som vi hadde sett fra bussen, og herregud, må jo være joggeparadis eller noe. Jeg har aldri sett så mange joggere på ett og samme sted uten at det har vært konkurranse eller noe. Dette gjorde det jo litt mindre skummelt å jogge når mørket faller på, og ekle menn lusker rundt i skogen. Neida..

Forrige lørdag var det vel at vi møtte Marcus og Daniel, to gutter fra Sverige. Først bare hilste vi i forbifarten i en kiosk siden vi hørte at de var svenske, men så møtte vi dem igjen på gata etterpå, og siden alle hadde tenkt seg til parken så hang vi litt der sammen.

Merker at alt blir litt rørete nå, men jeg er litt trøtt, så det får gå.

De første dagene etter at vi kom var vi egentlig ganske slitne etter flyturen og vendte oss til tidsforskjellen og slik. Vi ble kjent i området, lagde oss gode middager og slappet av i parken. En dag så gikk vi forbi et sted hvor vi tenkte at her kan de sikkert vokse leggene våre (:p), så vi gikk inn. Jada, det kunne de og vi ble ført ned i kjelleren som så heller luguber ut. Så etter litt smerte og noen få kroner fattigere gikk vi ut igjen med glatte fine ben.

På lørdagen følte jeg vi virkelig at vi begynte å venne oss til tiden, og vi skulle prøve å spise middag litt senere for en gangs skyld. For å dra ut tiden så dro vi på kino, så Narnia i 3d, og vi satte oss faktisk ned på restauranten halv tolv. Da følte jeg meg veldig argentinsk. Dog var vi da så sultne at vi tok den første restauranten vi fant, tgi fridays, ehe. De har en helt annen måte å leve på her. Folk drar ut og spiser middag i sånn ellevetiden, og på utestedene er det nesten dødt før klokka er sånn to-tre. Det gjelder ikke bare unge mennesker heller. Vi satt ute og spiste en dag, og klokka var sånn ett på natten, og lekeplassen like ved var full av små barn som lekte i full fart. Det har jo sin egen sjarm, helt klart. I starten var det litt sånn, herregud hva er det de gjør før de drar ut og spise da, men nå har vi vendt oss helt til det, og spiser sjelden middag før klokken ti på kvelden. Det er noe annet enn middag halv fem når'n far kjæm at fra jobb det.

På søndag kom vi oss opp relativt tidlig for å komme oss ut og utforske litt mer. Vi skulle sjekke ut et område som heter Palermo Viejo, som er et veldig fint og trygt område med masse kaféer og små butikker og brosteinsbelagte gater. Dette var en veldig rar dag, det var ekstremt varmt og fuktig i lufta og det var også veldig få folk ute på gata. Når vi bare hadde gått en liten stund så skjer det dummeste. Vi blir rana. Det var tre ungdommer som kom mot oss, og den ene jenta gikk veldig rart, jeg trodde hun var psykisk utviklingshemmet eller noe, og at de tre var en søskenflokk som passet på hverandre, men den gang ei. Da vi skulle gå forbi, begynte de plutselig å ta på oss, og rive etter veskene våre og sånn. Veldig ekkelt. Line rev tilbake vesken, men den ene gutten åpnet veska og tok begge kameraene våre(derav noen udokumenterte dager fremover..). Vi skjønte liksom ingenting, men vi fikk ropt på hjelp og noen av de som var ute på gata prøvde å løpe etter han, men fikk det akkurat ikke til. Vi var jo helt fra oss og på gråten, men vi møtte heldigvis en kjempesnill dame, Carolina, som ringte politiet og hjalp oss masse. Politiet for sin del var jo helt verdiløse, han politimannen som kom gjorde ingenting, han bare sto der. Han hadde tydeligvis ikke ansvar for det området. Etterhvert kom en politibil med to politimenn til, og vi fikk beskjed om å sette oss inn, heldigvis ble Carolina med oss til politistasjonen hvor hun hjalp oss med å oversette, siden ingen av politimennene kunne engelsk(selvfølgelig).. Hele situasjonen var bare dum og skummel, og som om været plukket opp humøret vårt så begynte det helt ut av det blå å fossregne da vi endelig kom oss ut derfra(ingen politi var igjen der vi hadde blitt ranet, så det var jo ikke akkurat noe stor sjanse for å få tilbake det vi ble frastjålet, doh) så vi fikk løpt bort til en buss, og kom oss hjem. Da vi kom oss hjem kjøpte vi en stor boks med oreokjeks, la oss under dyna og så gilmore girls i noen timer, til regnet sluttet, da gikk vi en skikkelig powerwalk hvor vi var sinte og fikk ut alt som irriterte oss med det der. Vi konkluderte uansett med at de var skikkelig amatører, og kanskje fikk de solgt kameraene våre slik at de fikk mat på bordet den dagen. Da jeg så raneren i øynene, så han bare redd og liten ut, og det hjelper jo faktisk på litt, nesten så jeg syntes litt synd på han. Vi har uansett tullet så mye med hele den episoden, at det plager oss ikke det grann lenger nå. Føler meg heller ikke noe mer utrygg nå enn før det skjedde.

Påå mandag, så jogget vi ut litt irritasjon, tuslet litt rundt omkring, og på kvelden så tok vi veien fatt til et trommeshow, La bomba de tiempo. Der møtte vi på en hel haug med nordmenn som var i en stor gruppe som skulle jobbe som frivillige her. Sniker som vi er, hang vi oss på dem, så vi slapp å stille oss bakerst i køen :-) Inne møtte vi svenskene og var med dem resten av kvelden. Hele opplegget var mer som en konsert på en festival eller noe, alle danset, og trommeslagerne var virkelig imponerende. Her skulle jeg jo hatt noen flotte bilder fra, men den gang ei, hehe. Når vi står og prater er det en fyr som kommer bort og bare, "svenska?", det viser seg at det er en australer som har studert i Uppsala, og plutselig står vi der og diskuterer snus. Vi dro videre med australerne og en argentinsk jente til en pizzarestaurant på hjørnet hvor vi spiste litt empanadas og tok det lugnt. Det var en veldig gøy kveld faktisk, som var sårt trengt.

Merker det blir masse å skrive så detaljert fra hele uka akkurat nå, men resten av uka så var vi blant annet på plaza serrano med svenskene, spiste en helt utrolig deilig tapasmiddag og spilte biljard og satt ute på uteservering til langt på natt.

Det er så utrolig deilig at man midt på natten kan sitte ute i t-skjorte uten antydning til å fryse. Jeg elsker det! Hallo, det er jo januar :-D

Vi var på badeland på torsdag, Parque Norte, det var helt enormt digert, og vi koste oss veldig. Utrolig deilig å kunne bade! Blir veldig varmt å gå rundt i byen i dette været.

På fredag tok vi en veldig fin utekveld. Det er jo veldig billig for oss å spise ute her, for en stor pizza, en stor mugge sangria og dessert til oss begge blir det sånn 150 kr til sammen.. Vi holdt oss ute til to tror jeg, men da var jeg så sykt trøtt etter å ikke ha fått sovet ordentlig ut etter onsdagen..

På lørdagen så var vi veldig effektive, vi sendte klærne våre på vaskeri, kjøpte minihøytaler til iPoden, slappet av i parken, ryddet hele leiligheten, tok en powernap, ordnet oss i en fei, og dro til en som skal studere med kulturstudier. Dit tok vi subwayen, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om mennene her, for det er for slitsomt iblant altså. Uansett, han hadde en helt utrolig fin leilighet. Den var jo hundre ganger større enn vår, med peis og fem meter under taket, og gud vet hva han hadde betalt for den. På denne get-togetheren, møtte vi også Heidi nr. 2. Seriøst, hvis du leser dette Heidi, hun var så lik deg. Når jeg satt og snakket med henne var alt jeg tenkte at hun hørtes ut som deg, hvordan hun snakket, hvordan hun kledde seg, hun var din personlighetsklon :-) Så dro vi ut på middag på en parilla i San-Telmo. Jeg er jo egentlig ingen biff og rødvin-type, men siden alle andre tok det, så måtte jo jeg nesten også - og det er jeg glad for! Utrolig mør bife de lomo, det der altså. Slike parillaer finnes over hele Argentina, og det er store grillsteder som speisaliserer seg på kjøtt. Ganske koselig. Vi dro videre til en bar plassert på taket av en bygning og der var det utrolig fint. Jeg falt litt av samtalen etter hvert som natten tok tak, og de andre, med mastergrader og alt mulig, begynte å diskutere verdensproblemer, men det gjorde ikke noe for vi spiste seriøst verdens beste kake.

Overalt her har de slike panaderias, med masse kaker, og jeg sikler like mye hver gang vi går forbi.