Jaja, vi tok toget videre og da kom vi til en kjempefin plass, nå var vi i selve byen Tigre, som egentlig er en slags forstad til Buenos Aires tror jeg. Det er et veldig fint elvedelta der, og havna var veldig fin. Etter litt leting fant vi et hostel å bo på. Bestyrerne var utrolig hyggelige og hjelpsomme. Når vi kom fram så var det blitt ganske sent, og vi var slitne og sultne, så vi bestilte pizza og kjøpte en flaske vin og spiste på terrassen. Der ble vi bestevenn med hunden, Negro og hadde det fint. Så turna vi litt på takterassen og gikk og la oss.
Dagen etter hadde vi tenkt oss på en virkelig oppdagelsesferd, men det gikk ikke helt. Vi fant uansett en båt som kunne ta oss til en strand, og vi ble lykkelig av bare det vi. Vannet var vel ikke akkurat som tatt ut av et postkort fra de greske øyer, men vi koste oss fordi om. På båten kom vi i snakk med noen rockemennesker, og de svømte over til stranda vår litt utpå dagen. Det ble en energisk volleyballmatch utpå dagen, med ekstremt nasjonalistiske svensker..
Vi tok siste båt tilbake og etter masse leting og en god del klaging fra svenskene pga deres "skavsår", irritasjon fra Line over at de var så trege, og en Sigrid som forsøkte så godt hun kunne å spre blomster og smil fant vi en stor butikk med masse kjøtt og grønnsaker. Der kjøpte vi inn det vi trengte og fant tilbake til hostellet. De hadde en kjempefin hage der, med en stor gazebo og en egen parilla hvor vi lagde mat. Markus var en utmerket grillmester, og maten ble faktisk helt utrolig god! Maiskolben var selvsagt prikken over i-en til slutt også.
Vi skulle gå ut for en is rundt halv ett tror jeg, og jammen har vi visst blitt litt paranoide, isbutikken hadde akkurat stengt og vi rusler tilbake til rommet, og plutselig sier Line bare" fort, det kommer noen, finn nøklene!!" og jeg bare, "hæ, hvor, ikke stress meg, vi kommer til å dø..etcetc", men det var bare en bil som parkerte langs gaten. Jaja, sånn kan det gå.
Dagen etter pakket vi sakene våre for å dra videre til Rosario. Etter en firetimers busstur med tåfislukt og mange fine bilder av sovende mennesker kom vi fram til noe som så ut som en helt øde by. Jaja, tenkte vi. Inne på busstasjonen gikk vi for å kjøpe is, og gutta gikk til turistinformasjonen, også mistet vi hverandre og vi trodde at de hadde reist fra oss, men det hadde de jo selvsagt ikke :-) Vi fant da frem til et skittent hostel med en fin takterasse. Da vi kom fram var vi sultne og slitne, og hadde ingen penger så vi dro ut på jakt etter bank og mat. Så spiste vi en god middag og dessert for tretti kroner, kjøpte vin og satte oss på terassen og hørte på musikk. Jeg hadde også et sterkt ønske om å vokse leggene, så jeg begynte å varme voks på kjøkkenet med hjelp fra en argentiner og det hele var veldig komisk. Skulle tatt et bilde der gitt.
Jeg bidro også med et danseshow, ble tatt godt i mot. Og hør her, dette må jeg bare si: jeg fikk spørsmål om jeg hadde danset ballett før!! dette var et helt seriøst spørsmål, noe jeg elsker siden jeg er mest kjent for å vifte med fingrene på dansegulvet..
Resten av natten lå vi i de falleferdige køyesengene og fortalte spøkelseshistorier og hadde det allment trevligt.
Har faktisk fått lov til å ta en del bilder på denne minisemesteren her da, når vi har vært i BA har Line forbudt meg å dra opp hverken kamera eller kart fordi da ser vi ut som turister.. Hallo, hårfargen og norsken avslører oss ganske lett da.
Dag to i Rosario gikk vi rundt i en evighet for å finne fram til båten som skulle ta oss ut til en kjempefin øy med strand og alt mulig. Etter å ha gått rundt i ca hundre år i stekende varme, var vi slitne og solbrente og fikk beskjed om at siden det hadde regnet natten før så gikk ikke båten.... så vi tok en taxi til en annen strand, og stekte der en stund.
Daniel fikk en ny søt venn..
Vi må nok tilbake om ikke lenge for å ta turen ut til saltön. Etter hvert ble det så varmt at vi ikke fikk puste(sånn ca), så vi dro tilbake til hostellet, kjøpte inn masse deilig mat og spiste. Vi ble mette for å si det sånn. Litt utpå kvelden var det tid for dessert. Vi var så sultne da vi kom inn at vi ikke orket å lage istand waldorfsalaten som vi hadde kjøpt inn ingredienser til, så vi tok det til dessert. Det var selvsagt jeg som ville ha dette, planlegger å spre yndlingsretten min rundt over hele verden. Det var spennende å skulle vispe krem med en hjulvisp, men det gikk overraskende bra, ble litt sliten i armen, men alt i alt gikk det fort.
Dermed ble det waldorfsalat og vin a la Sigge til dessert, gött som våre kjære svensker ville sagt.
I går skilte vi lag, svenskene dro oppover og videre på sin reise, mens vi reiste tilbake til vårt kjære Buenos Aires. Disse guttene er noen av de morsomste og rareste menneskene jeg har møtt, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye noen gang som vi gjorde da vi var sammen med dem. Det var språkproblemer og de rareste kommentarer hele tiden, og vi hadde underholdning døgnet rundt. Derfor må vi innrømme at vi faktisk savner dem litt. Menmen, vi greier nok å underholde oss selv. Jeg er veldig flink til å showe i leiligheten, og vi har det jo utrolig morsomt på denne turen!
Skal innrømme at det var litt lite kult å komme av bussen(med de beste luksussetene) og ut i byen hvor alle mennene ser på deg som om de vil spise deg, og ned i undergrunnen hvor det var det verste rushet, og du omtrent ikke fikk plass. Men da vi endelig kom oss til Avenida Santa Fe, og til 3329 var det godt å komme hjem :-)
Merker i dag at det tok på med ferie på ferien. Det har vært dødsvarmt, og vi holdt ut i parken i kanskje en time før vi måtte opp og gjøre noe annet. Rant rett og slett bort. Nå har vi fått lastet ned sesong sju av gilmore girls, og tenker å se masse episoder mens vi(jeg) spiser oreos. Ikke så ille det altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar