et døgn med mye moro

I går var en veldig innholdsrik dag. Vi sto opp klokken syv, umenneskelig tidlig, gikk i søvne på leting etter bussplassen, og kom oss fram til dit vi skulle møte Guido. Dette er en mann vi egentlig ikke ante hvem var, Line bare hadde sendt han en mail gjennom UWC-nettverket, så vi håpet på det beste, og tenkte at hvis det viser seg å være en ekling så later vi som om vi ikke skjønner hva han mener. Vi var invitert med på et "poolparty med noen venner fra jobben" som han så fint sa det, etter en times busstur videre ut i ødemarka, kom vi da fram til hva så ut som et slitent spøkelseshus, men som viste seg å være et badeland med partymusikk ala "I'm an englishman in New York" på full guffe. Her ventet da gjengen, som viste seg å være sånn ti menn, noen med grått hår til og med, og vi bare, "hola...". Men altså, det ble en veldig fin dag!

Vi kom dit jo klokka ni eller noe, og var ikke hjemme igjen før åtte, så det ble en laang dag, med masse sol og bading, men det beste var jo asadoen! Deilig kjøtt og chorizo som ligger og godgjør seg på parillaen, lite som slår det. Så utrolig deilig!! Uff, jeg har blitt en kjøttperson. Mennene sprettet jo halvannenlitersflaskene med øl da vi kom, så de ble veldig lystige etterhvert de altså. Jeg lekte meg også i bassenget og hoppet fra stupetårnet med lille Maximo på sju :-)

Noe annet kult var at vi også fikk drukket vår første maté! Det er en slags spesiell te eller noe som alle argentinere drikker overalt. Det er ganske merkelig liksom. En slags spesiell kopp med et metallsugerør oppi, med noe slags varm urtete, nei vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. folk sitter å drikker det på stranda liksom, merkelig. Det smakte ganske godt, har smakt bedre ting, men det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Men sukker er nok et must. Skal ta med meg denne tradisjonen hjem, også skal vi sitte i ring og sende matén rundt :-)

Jaja, vi ble hentet av pappaen til den ene som var med oss, en ultrasøt gammel liten mann, knallbrun med grått hår, i en sekstitallsbil(jeg vet ikkke hva slags biler de kjørte på sekstitallet, men ser for meg at det er en slik). Etter litt oppladning dro vi videre ut, bestilte oss sjokoladevulkan og frutilla daiquiri, møtte noen andre nordmenn og svensker fra kurset, satt på diverse barer og dro tilslutt ut og danset klokka fire. Der var det fullt av folk, og vi danset og hadde det kult. Kanskje ikke like kult med alle mennene som bare "hola, where are you from?" ca annethvert minutt, menmen, hva skal man gjøre, jeg velger å ignorere dem og leve videre i min lille lykkeboble.

Nå har jeg akkurat snakket med min søte familie på skype, har en smule hjemlengsel, men det går greit, er ikke så vanskelig å finne noe gøy å gjøre her i byen.

minisemester

På søndag pakket vi en liten sekk og la ut på tur. Først skulle vi til Tigre. Vi skulle møte gutta der, og de skulle liksom ordne sted å bo for oss også. Da vi gikk av toget så var vi i en helt øde by..det var riktignok søndag, men herlighet. Vi fant dem tilslutt, men fikk overtalt dem til å dra et annet sted, for der de hadde funnet rom var det jo helt håpløst. De var slitne etter en lang varm dag, men humøret vårt var da hvertfall på topp etter at internett var fikset og vi hadde fått oss en is.

Jaja, vi tok toget videre og da kom vi til en kjempefin plass, nå var vi i selve byen Tigre, som egentlig er en slags forstad til Buenos Aires tror jeg. Det er et veldig fint elvedelta der, og havna var veldig fin. Etter litt leting fant vi et hostel å bo på. Bestyrerne var utrolig hyggelige og hjelpsomme. Når vi kom fram så var det blitt ganske sent, og vi var slitne og sultne, så vi bestilte pizza og kjøpte en flaske vin og spiste på terrassen. Der ble vi bestevenn med hunden, Negro og hadde det fint. Så turna vi litt på takterassen og gikk og la oss.

Dagen etter hadde vi tenkt oss på en virkelig oppdagelsesferd, men det gikk ikke helt. Vi fant uansett en båt som kunne ta oss til en strand, og vi ble lykkelig av bare det vi. Vannet var vel ikke akkurat som tatt ut av et postkort fra de greske øyer, men vi koste oss fordi om. På båten kom vi i snakk med noen rockemennesker, og de svømte over til stranda vår litt utpå dagen. Det ble en energisk volleyballmatch utpå dagen, med ekstremt nasjonalistiske svensker..

Vi tok siste båt tilbake og etter masse leting og en god del klaging fra svenskene pga deres "skavsår", irritasjon fra Line over at de var så trege, og en Sigrid som forsøkte så godt hun kunne å spre blomster og smil fant vi en stor butikk med masse kjøtt og grønnsaker. Der kjøpte vi inn det vi trengte og fant tilbake til hostellet. De hadde en kjempefin hage der, med en stor gazebo og en egen parilla hvor vi lagde mat. Markus var en utmerket grillmester, og maten ble faktisk helt utrolig god! Maiskolben var selvsagt prikken over i-en til slutt også.

Vi skulle gå ut for en is rundt halv ett tror jeg, og jammen har vi visst blitt litt paranoide, isbutikken hadde akkurat stengt og vi rusler tilbake til rommet, og plutselig sier Line bare" fort, det kommer noen, finn nøklene!!" og jeg bare, "hæ, hvor, ikke stress meg, vi kommer til å dø..etcetc", men det var bare en bil som parkerte langs gaten. Jaja, sånn kan det gå.

Dagen etter pakket vi sakene våre for å dra videre til Rosario. Etter en firetimers busstur med tåfislukt og mange fine bilder av sovende mennesker kom vi fram til noe som så ut som en helt øde by. Jaja, tenkte vi. Inne på busstasjonen gikk vi for å kjøpe is, og gutta gikk til turistinformasjonen, også mistet vi hverandre og vi trodde at de hadde reist fra oss, men det hadde de jo selvsagt ikke :-) Vi fant da frem til et skittent hostel med en fin takterasse. Da vi kom fram var vi sultne og slitne, og hadde ingen penger så vi dro ut på jakt etter bank og mat. Så spiste vi en god middag og dessert for tretti kroner, kjøpte vin og satte oss på terassen og hørte på musikk. Jeg hadde også et sterkt ønske om å vokse leggene, så jeg begynte å varme voks på kjøkkenet med hjelp fra en argentiner og det hele var veldig komisk. Skulle tatt et bilde der gitt.

Jeg bidro også med et danseshow, ble tatt godt i mot. Og hør her, dette må jeg bare si: jeg fikk spørsmål om jeg hadde danset ballett før!! dette var et helt seriøst spørsmål, noe jeg elsker siden jeg er mest kjent for å vifte med fingrene på dansegulvet..

Resten av natten lå vi i de falleferdige køyesengene og fortalte spøkelseshistorier og hadde det allment trevligt.

Har faktisk fått lov til å ta en del bilder på denne minisemesteren her da, når vi har vært i BA har Line forbudt meg å dra opp hverken kamera eller kart fordi da ser vi ut som turister.. Hallo, hårfargen og norsken avslører oss ganske lett da.

Dag to i Rosario gikk vi rundt i en evighet for å finne fram til båten som skulle ta oss ut til en kjempefin øy med strand og alt mulig. Etter å ha gått rundt i ca hundre år i stekende varme, var vi slitne og solbrente og fikk beskjed om at siden det hadde regnet natten før så gikk ikke båten.... så vi tok en taxi til en annen strand, og stekte der en stund.

Daniel fikk en ny søt venn..

Vi må nok tilbake om ikke lenge for å ta turen ut til saltön. Etter hvert ble det så varmt at vi ikke fikk puste(sånn ca), så vi dro tilbake til hostellet, kjøpte inn masse deilig mat og spiste. Vi ble mette for å si det sånn. Litt utpå kvelden var det tid for dessert. Vi var så sultne da vi kom inn at vi ikke orket å lage istand waldorfsalaten som vi hadde kjøpt inn ingredienser til, så vi tok det til dessert. Det var selvsagt jeg som ville ha dette, planlegger å spre yndlingsretten min rundt over hele verden. Det var spennende å skulle vispe krem med en hjulvisp, men det gikk overraskende bra, ble litt sliten i armen, men alt i alt gikk det fort.

Dermed ble det waldorfsalat og vin a la Sigge til dessert, gött som våre kjære svensker ville sagt.

I går skilte vi lag, svenskene dro oppover og videre på sin reise, mens vi reiste tilbake til vårt kjære Buenos Aires. Disse guttene er noen av de morsomste og rareste menneskene jeg har møtt, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye noen gang som vi gjorde da vi var sammen med dem. Det var språkproblemer og de rareste kommentarer hele tiden, og vi hadde underholdning døgnet rundt. Derfor må vi innrømme at vi faktisk savner dem litt. Menmen, vi greier nok å underholde oss selv. Jeg er veldig flink til å showe i leiligheten, og vi har det jo utrolig morsomt på denne turen!

Skal innrømme at det var litt lite kult å komme av bussen(med de beste luksussetene) og ut i byen hvor alle mennene ser på deg som om de vil spise deg, og ned i undergrunnen hvor det var det verste rushet, og du omtrent ikke fikk plass. Men da vi endelig kom oss til Avenida Santa Fe, og til 3329 var det godt å komme hjem :-)

Merker i dag at det tok på med ferie på ferien. Det har vært dødsvarmt, og vi holdt ut i parken i kanskje en time før vi måtte opp og gjøre noe annet. Rant rett og slett bort. Nå har vi fått lastet ned sesong sju av gilmore girls, og tenker å se masse episoder mens vi(jeg) spiser oreos. Ikke så ille det altså.

første del av en fryktelig lang oppsummering, les det den som orker..

Ok, nå er vi hjemme igjen, og jeg får vel starte å fortelle bittelitt.

Før vi dro på vår lille ferietur har vi rukket med mye rart. Vi har virkelig blitt flinke til å trene, og vi har jogget kanskje annenhver dag en stund. Det er veldig fint å løpe her, særlig i Palermo hvor vi bor er det mange parker og fine grøntområder. Nå på fredag jogget vi bort til et kjempefint vann som vi hadde sett fra bussen, og herregud, må jo være joggeparadis eller noe. Jeg har aldri sett så mange joggere på ett og samme sted uten at det har vært konkurranse eller noe. Dette gjorde det jo litt mindre skummelt å jogge når mørket faller på, og ekle menn lusker rundt i skogen. Neida..

Forrige lørdag var det vel at vi møtte Marcus og Daniel, to gutter fra Sverige. Først bare hilste vi i forbifarten i en kiosk siden vi hørte at de var svenske, men så møtte vi dem igjen på gata etterpå, og siden alle hadde tenkt seg til parken så hang vi litt der sammen.

Merker at alt blir litt rørete nå, men jeg er litt trøtt, så det får gå.

De første dagene etter at vi kom var vi egentlig ganske slitne etter flyturen og vendte oss til tidsforskjellen og slik. Vi ble kjent i området, lagde oss gode middager og slappet av i parken. En dag så gikk vi forbi et sted hvor vi tenkte at her kan de sikkert vokse leggene våre (:p), så vi gikk inn. Jada, det kunne de og vi ble ført ned i kjelleren som så heller luguber ut. Så etter litt smerte og noen få kroner fattigere gikk vi ut igjen med glatte fine ben.

På lørdagen følte jeg vi virkelig at vi begynte å venne oss til tiden, og vi skulle prøve å spise middag litt senere for en gangs skyld. For å dra ut tiden så dro vi på kino, så Narnia i 3d, og vi satte oss faktisk ned på restauranten halv tolv. Da følte jeg meg veldig argentinsk. Dog var vi da så sultne at vi tok den første restauranten vi fant, tgi fridays, ehe. De har en helt annen måte å leve på her. Folk drar ut og spiser middag i sånn ellevetiden, og på utestedene er det nesten dødt før klokka er sånn to-tre. Det gjelder ikke bare unge mennesker heller. Vi satt ute og spiste en dag, og klokka var sånn ett på natten, og lekeplassen like ved var full av små barn som lekte i full fart. Det har jo sin egen sjarm, helt klart. I starten var det litt sånn, herregud hva er det de gjør før de drar ut og spise da, men nå har vi vendt oss helt til det, og spiser sjelden middag før klokken ti på kvelden. Det er noe annet enn middag halv fem når'n far kjæm at fra jobb det.

På søndag kom vi oss opp relativt tidlig for å komme oss ut og utforske litt mer. Vi skulle sjekke ut et område som heter Palermo Viejo, som er et veldig fint og trygt område med masse kaféer og små butikker og brosteinsbelagte gater. Dette var en veldig rar dag, det var ekstremt varmt og fuktig i lufta og det var også veldig få folk ute på gata. Når vi bare hadde gått en liten stund så skjer det dummeste. Vi blir rana. Det var tre ungdommer som kom mot oss, og den ene jenta gikk veldig rart, jeg trodde hun var psykisk utviklingshemmet eller noe, og at de tre var en søskenflokk som passet på hverandre, men den gang ei. Da vi skulle gå forbi, begynte de plutselig å ta på oss, og rive etter veskene våre og sånn. Veldig ekkelt. Line rev tilbake vesken, men den ene gutten åpnet veska og tok begge kameraene våre(derav noen udokumenterte dager fremover..). Vi skjønte liksom ingenting, men vi fikk ropt på hjelp og noen av de som var ute på gata prøvde å løpe etter han, men fikk det akkurat ikke til. Vi var jo helt fra oss og på gråten, men vi møtte heldigvis en kjempesnill dame, Carolina, som ringte politiet og hjalp oss masse. Politiet for sin del var jo helt verdiløse, han politimannen som kom gjorde ingenting, han bare sto der. Han hadde tydeligvis ikke ansvar for det området. Etterhvert kom en politibil med to politimenn til, og vi fikk beskjed om å sette oss inn, heldigvis ble Carolina med oss til politistasjonen hvor hun hjalp oss med å oversette, siden ingen av politimennene kunne engelsk(selvfølgelig).. Hele situasjonen var bare dum og skummel, og som om været plukket opp humøret vårt så begynte det helt ut av det blå å fossregne da vi endelig kom oss ut derfra(ingen politi var igjen der vi hadde blitt ranet, så det var jo ikke akkurat noe stor sjanse for å få tilbake det vi ble frastjålet, doh) så vi fikk løpt bort til en buss, og kom oss hjem. Da vi kom oss hjem kjøpte vi en stor boks med oreokjeks, la oss under dyna og så gilmore girls i noen timer, til regnet sluttet, da gikk vi en skikkelig powerwalk hvor vi var sinte og fikk ut alt som irriterte oss med det der. Vi konkluderte uansett med at de var skikkelig amatører, og kanskje fikk de solgt kameraene våre slik at de fikk mat på bordet den dagen. Da jeg så raneren i øynene, så han bare redd og liten ut, og det hjelper jo faktisk på litt, nesten så jeg syntes litt synd på han. Vi har uansett tullet så mye med hele den episoden, at det plager oss ikke det grann lenger nå. Føler meg heller ikke noe mer utrygg nå enn før det skjedde.

Påå mandag, så jogget vi ut litt irritasjon, tuslet litt rundt omkring, og på kvelden så tok vi veien fatt til et trommeshow, La bomba de tiempo. Der møtte vi på en hel haug med nordmenn som var i en stor gruppe som skulle jobbe som frivillige her. Sniker som vi er, hang vi oss på dem, så vi slapp å stille oss bakerst i køen :-) Inne møtte vi svenskene og var med dem resten av kvelden. Hele opplegget var mer som en konsert på en festival eller noe, alle danset, og trommeslagerne var virkelig imponerende. Her skulle jeg jo hatt noen flotte bilder fra, men den gang ei, hehe. Når vi står og prater er det en fyr som kommer bort og bare, "svenska?", det viser seg at det er en australer som har studert i Uppsala, og plutselig står vi der og diskuterer snus. Vi dro videre med australerne og en argentinsk jente til en pizzarestaurant på hjørnet hvor vi spiste litt empanadas og tok det lugnt. Det var en veldig gøy kveld faktisk, som var sårt trengt.

Merker det blir masse å skrive så detaljert fra hele uka akkurat nå, men resten av uka så var vi blant annet på plaza serrano med svenskene, spiste en helt utrolig deilig tapasmiddag og spilte biljard og satt ute på uteservering til langt på natt.

Det er så utrolig deilig at man midt på natten kan sitte ute i t-skjorte uten antydning til å fryse. Jeg elsker det! Hallo, det er jo januar :-D

Vi var på badeland på torsdag, Parque Norte, det var helt enormt digert, og vi koste oss veldig. Utrolig deilig å kunne bade! Blir veldig varmt å gå rundt i byen i dette været.

På fredag tok vi en veldig fin utekveld. Det er jo veldig billig for oss å spise ute her, for en stor pizza, en stor mugge sangria og dessert til oss begge blir det sånn 150 kr til sammen.. Vi holdt oss ute til to tror jeg, men da var jeg så sykt trøtt etter å ikke ha fått sovet ordentlig ut etter onsdagen..

På lørdagen så var vi veldig effektive, vi sendte klærne våre på vaskeri, kjøpte minihøytaler til iPoden, slappet av i parken, ryddet hele leiligheten, tok en powernap, ordnet oss i en fei, og dro til en som skal studere med kulturstudier. Dit tok vi subwayen, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om mennene her, for det er for slitsomt iblant altså. Uansett, han hadde en helt utrolig fin leilighet. Den var jo hundre ganger større enn vår, med peis og fem meter under taket, og gud vet hva han hadde betalt for den. På denne get-togetheren, møtte vi også Heidi nr. 2. Seriøst, hvis du leser dette Heidi, hun var så lik deg. Når jeg satt og snakket med henne var alt jeg tenkte at hun hørtes ut som deg, hvordan hun snakket, hvordan hun kledde seg, hun var din personlighetsklon :-) Så dro vi ut på middag på en parilla i San-Telmo. Jeg er jo egentlig ingen biff og rødvin-type, men siden alle andre tok det, så måtte jo jeg nesten også - og det er jeg glad for! Utrolig mør bife de lomo, det der altså. Slike parillaer finnes over hele Argentina, og det er store grillsteder som speisaliserer seg på kjøtt. Ganske koselig. Vi dro videre til en bar plassert på taket av en bygning og der var det utrolig fint. Jeg falt litt av samtalen etter hvert som natten tok tak, og de andre, med mastergrader og alt mulig, begynte å diskutere verdensproblemer, men det gjorde ikke noe for vi spiste seriøst verdens beste kake.

Overalt her har de slike panaderias, med masse kaker, og jeg sikler like mye hver gang vi går forbi.

Hei! Nå har endeliig fått internett :-D hoppet faktisk opp og ned og klappet da vi så at det funket. Elsker internettfiksemannen. Jeg har så mye å fortelle, men jeg rekker dessverre ikke å ta det nå. Vi skal få kastet i oss litt frokost(lunsj) også reise til Tigre og videre til Rosario nå straks. Rett og slett ta noen dager med backpacking. Når jeg kommer hjem lover jeg å ta en skikkelig oppsummering av dagene våre her i byen!

Elsker dere - Sigrid

13.01.11

Etter å ha sovet tretten timer i natt kom vi oss endelig opp. Vi la ut på oppdagelsesferd, og oppdaget nydelige parker for hvert kvartal gått. Vi gikk innom en helt utrolig fin hage, med blomster overalt, med små vann rundt omkring. Temperaturen her er veldig fin, kan tenke meg at den ligger på rundt 25-30 grader, og shorts og t-skjorte er et must. Det er mange småbutikker som selger frukt og grønt, og jeg tror vi kommer til å tilbringe mange formiddager i parken med frisk frukt og latinamerikansk litteratur. Tiden flyr visst avsted når man er eventyrfarer, og fire timer senere fant vi ut at det var tid for å komme seg hjem til litt lunsj. Vi kjenner at vi er ganske slitne etter turen hit fortsatt, og midt inn i måltidet ser jeg at Line har sovna på sofaen, og jeg kjente jeg var rimelig trøtt, så vips hadde vi visst sovet en time. Men det gjør jo ingenting. Det som er så godt er at vi kan gjøre akkurat som vi vil, vi har ingenting vi MÅ rekke, og vi har rett og slett et hav av frihet. Det er gøy bare å vandre langs gatene. Veldig rart å tenke på hvor stor byen er, vi har bare sett litt av en av bydelene enda, så det er masse igjen for oss å oppleve.

Etter den lille luren vår fikk jeg dratt Line med meg til kjøpesenteret, som vi fant ut at etter litt leting ligger 50 meter fra huset vårt. Merker at akkurat det kan bli veldig farlig for det trange budsjettet mitt. Så mye fint!!

Nå er vi inne igjen, og skal straks starte på middagen, kyllingwok blir det i dag.

Jeg merker at jeg nok kommer til å savne dere hjemme en del. Det føles veldig langt borte her, og jeg føler meg også litt hjelpesløs siden jeg ikke kan språket, men jeg tror og håper det går seg til. Dessuten er alle damene her kjempesmå, så nå skal det jammen trenes. Helt greit det også, når det er i så fine omgivelser da.

Bare si fra hvis dere vil skype en dag :-)

Endelig fremme :-)

Da har vi endelig kommet fram til Buenos Aires. Etter 20 timer med fly var vi rimelig slitne, og etter litt forviklingar med leiligheten fikk vi endelig tatt en dusj. Det er så utrolig fint her. I taxien inn til byen satt jeg bare og smilte, fordi alt er så pent. Det er utrolig grønt overalt her, til tross for at dette er en storby med millioner av innbyggere. Menneskene er kjempesnille og glade, og vakre. Jeg skjønner nesten ikke noe spansk enda, men jeg får prøve å begynne på selvstudiene mine snart. Fint Line kan masse da, så vi finner fram rundt omkring. Det er masse fine parker her, som vi kan jogge i, og masse fine klær vi kan shoppe så tror dette kommer til å bli noen helt herlige måneder.

Skal legge inn litt bilder og skrive mer senere, akkurat nå har vi maange timer søvn å ta igjen!