Akkurat nå befinner jeg meg i Santiago, Chile, og jeg har det helt strålende. Vi har hatt så fine dager siden vi dro, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Best å ta det fra begynnelsen.
I Mendoza har vi hatt det mye moro. Første dag ble brukt til litt sightseeing, avslapning og påfyll av mat, ting som er nødvendig etter en fjorten timers busstur rett og slett. Den andre dagen derimot var mye mer innholdsrik, da satt vi oss nemlig på bussen til Maipú, hvor vi var klar for en dag med vinsmaking. Da vi fra bussvinduet så tandemsykler, var ikke vi vonde å be. Jeg skal innrømme at de første hundre meterne var fryktelig ustøe, og det var mange nestenturer ut i grøfta, men etter hvert gikk det bedre, og vi seilte avgårde i solskinnet, med våre knallgule sykkelhjelmer fra nittitallet :-)
Vi fikk tatt turen innom et museum til ære for vår kjære yndlingsvin San Felipe, som brakte tilbake mange gode minner, og deretter gikk turen til sjokolade-, olivenolje- og absinth-fabrikken(ja, en herlig kombinasjon, ikke sant?), hvor vi spiste deilig hjemmelaget sjokolade, fikk noen smakeprøver på forskjellige likører, og syltetøy og litt forskjellig rart.
Etter dette syklet vi oss bort...jeg vet ikke om det var en tilfeldighet eller ikke, , men etter litt pust og pes fant vi veien til vingården Trapishe, hvor vi fant det vi virkelig hadde lett etter. Ekte vinsmaking! Og en svær hage med dam og lama i hagen :-)
Etter en god natts søvn satte tre av oss seg inn i en liten jeep, og satte kursen opp mot fjellene. Opp i den nydelige naturen rundt Andesfjellene. Det var på med hjelm og utstyr, og så var vi klare for paragliding! Og det var så fint. Og vakkert og morsomt. Anbefales virkelig.
Vi har virkelig fått merke at høsten har ankommet for fullt nå, og resten av dagen hadde vi ett mål, og det var å finne varme klær. Etter litt rusling i Mendozas koselige gater fant vi akkurat hva vi lette etter. Massevis av alpakka. og lamaull til å dekke alle våre frosne kroppsdeler. Siden den tid har vi virkelig myst rundt i våre svære ullgensere og luer. Dette gikk selvsagt ikke ubemerket hen hos de lokale innbyggerne heller, og vi fikk en ny variant av kommentarer å skrive ned på listen. Det er ikke lenger "hola, rubias", men nå "hola, bolivianas"......kult.
Vi nøt en bedre middag ute, før vi satte kursen for et av høydepunktene på turen, El Salto.
Det som møtte oss da vi trippet av bussen, var en bitteliten fjelllandsby, midt i de vakreste Andesfjellene, og hytten vi hadde leid oss var trekantet, og knall gul. Den første kvelden ble interessant. Vi kom relativt sultne fram, og det fløt ikke akkurat over av supermercados og restauranter, så vi dro ut på jakt. På med all ullen vi hadde, og klare til å spise det som skulle finnes, trasket vi rundt. Etter en lang tur uten hell, fant vi et hus hvor det sto, "comidas para llevar" og vi tenkte, takk gud!! Hutrende ute i kulden, ringte vi på hos jenta, og spurte pent om hun ikke hadde noe mat å selge, de hadde selvsagt stengt for lenge siden, men herlige som disse menneskene, sto vi en halvtime senere med fire milanesas i hånda. I mellomtiden hadde jeg fått meg to gode venner, herr Hund og fru Katt, og vi hadde kost oss voldsomt. Men oh lykke, da vi satte oss på rekke og rad i sengen i stuen, spiste en milanesa hver med bare hendene og med våre nydelige luer på hodet. Vi var nok litt av et syn. Senere den natten sto vi opp for å få med oss meteorstormen som var varslet, og jeg kunne jo løyet og sagt at den var fantastisk, men jeg vet ikke om jeg så noen forskjell på himmelen denne kalde høstnatten. Men en vakker stjernehimmel var det. Himmelen er sjelden nydeligere enn i frisk fjelluft.
Dagen etter tok vi turen bort til vår lokale kjøpmann, og etter å ha fått handlet nybakt brød, dro vi avgårde på ridetur innover fjellet. Det var virkelig en nydelig tur, og jeg ble god kompis med begge hestene jeg red på. Den første var også den største og mest rampete, og denne hadde den fine idéen om at han hele tiden skulle være først, samtidig som at han var rimelig sulten, og dermed fikk vi et lite problem. Jeg har jo aldri ridd en hest, så jeg hang på mens han travet forbi de andre i fullt firsprang for å igjen kunne være først. Men han var kul. Min neste hest, Pancho(direkte oversatt, pølse..) var en smule roligere, og vi ble etterhvert gode venner. Jeg har aldri vært noe hestejente, men jammen er hester vakre dyr.
Til middag denne dagen, skulle jeg og Caroline være kokker. Dette sier dere kanskje ingenting, men jeg kan si så mye at det er to kokker av oss fire, og det er virkelig ikke oss. Så da vi fikk en hel, frossen kylling slengt foran oss, visste vi ikke helt hvordan vi skulle gå fram. Men selvfølgelig gikk det strålende, den framtidige kirurgen parterte den stakkars kyllingen som om hun ikke hadde gjort noe annet, og jeg rørte i gryten med stor eleganse. Høh.
Da vi fant en tv-kanal med friends var egentlig kvelden komplett.
Så kom vi til den store dagen da vi tok fatt på vår lange fjelltur. Været var nydelig, selskapet ultimat, og naturen mektig. Vi er ingen store eksperter på å finne veien noen av oss, så vi fant mange fine "alternative ruter". Altså, det var et tidspunkt hvor jeg trodde jeg ikke skulle komme meg ut av tornekrattet. Jeg satt fast med armer, ben, hår og føtter, og dagen etter hadde jeg mange fine minner over stort sett hele kroppen. Men vi kom oss fram til "fossen" vi hadde som mål. Veien hjem gikk mye lettere, og vi nøt fjelluften til det fulle. En flott sjutimers tur som satte sine spor i muskler og ledd. Resten av kvelden haltet vi rundt som gravide nittiåringer, men det var verdt det.
Dagen etter var det tidlig opp for å forlate dette paradiset og ta turen videre til Santiago, Chile. Vi fikk kastet oss på bussen, med all vår oppakning, og bussturen fra Mendoza til Santiago er en jeg anbefaler alle å ta. På de seks timene, tror jeg at jeg har sett den nydeligste naturen i mitt liv. Verden var dog ikke så nydelig da vi kom til grensen. Vi hadde ikke fornyet vårt tremåneders turistvisum, og da alle skulle inn å få passet sitt stemplet, ble fire blonde jenter vist til siden og bedt om å betale trehundre argentinske pesos hver. Da er det flott at man kun har hundre pesos hver, man kan ikke betale med kort, og det finnes ingen minibank i nærheten. Det er også gøy at den samme grensevakten gjentar dette faktum for deg ca annenhvert minutt, og du får bare mer og mer lyst til å slå han i hodet. Vi hadde to muligheter, dra tilbake de tre timene med buss vi allerede hadde kjørt, eller å spørre noen av våre medpasasjerer om deh hadde tusen pesos å låne oss.... Så vi spurte, og er ikke verden et fint sted dere, for der står en svensk pensjonist som akurat har vekslet inn tusen pesos til chilenske, og ja, selvfølgelig skal vi få låne. Er det rart jeg vil flytte til Sverige?! Hun fikk mange klemmer, den damen ja.
Vel framme i Santiago, tok vi inn på vårt søte hostel, etter å ha blitt kjørt av en snill taxisjåfør som gikk ut av bilen for å forsikre seg om at adressen han slapp oss av på var riktig. Herfra fant vi veien til en kinarestaurant, som hadde privat selskap med hele santiagos andel kinesere samlet, men det stoppet ikke oss fra å kunne ta med noe av den beste kinamaten jeg har smakt.
Hele Santiago har egentlig vært en herlig matopplevelse. Til frokost får vi ferske rundstykker, speilegg og fruktsalat, vi spiste peruviansk i går, og idag tok vi turen på fiskemarked og spiste deilig stekt laks. Åh, det var så godt med fisk. Jeg liker virkelig denne byen her. Den er så ren og organisert, og menneskene er så hyggelige! Den har en veldig fin atmosfære. I dag tok vi turen på et historisk museum, hvor vi fikk med oss stort sett hele historien til Chile, veldig fint. Jeg har også blitt overøst med gaver i dag(???). Vi sitter på en benk og spiser vårt rundstykke og vår banan, da den eldre herremannen begynner å snakke med oss. Han gir meg en minikalender med den fine påskriften "te amo"(....), og en morsdagskort fra mars, litt småpenger og diverse råd og tips. Rett etterpå kommer en gutt på kanskje femten bort og gir meg en blomst. Liker Chile veldig godt altså!!
I kveld tror jeg vi tar turen ut, og det gleder jeg meg til :-)
