Hei. Jeg må lese en halv bok til i morgen og jeg er så forkjølet at det føles ut som om hodet mitt snart sprenges. Ja, vi ler av argentinerne som går i ullgenser fordi kalenderen viser høst, selv om det er førti grader ute, men nå er det alle nordmennene som sitter og gråter sammen med dyna og tekoppen sin.
Alle guttene er heldigvis i Chile, og der har de vært hele helgen, og det har vært så utrolig deilig her på Pichincha. Vi har bare sittet og nytt stillheten i blant altså. Og vi har hatt det ryddig på kjøkkenet fordi alle rydder opp.
Vi startet jentehelgen med buffetmiddag(eller vi startet egentlig med å ta en discotaxi. Dette vil si en taxi med lyseffekter, discokuler i speilet og techno på høyeste volum dunkende fra anlegget. Janne, du hadde elsket det), med masse kjøtt og rødvin, og ekstremt mye latter. Det var virkelig en fin kveld. Vi dro videre til en veldig posh bar, der vi var classy og koste oss med grimasebilder. Så tuslet vi langs purto madero og tok inn det vakre synet, før noen av oss tok veien videre til en bursdagsfest, som viste seg å være på et utested, med veldigveldig mange argentinere. Det var gøy. Så skulle jeg og Line være økonomiske og ta bussen hjem. Etter litt for lenge(for Line sin del. Jeg underholdt meg selv) fant vi ut at den aldri kom og vi måtte krype til korset og ta en taxi..
På lørdag begynte vi alle å kjenne oss syke, men vi følte vi måtte få noe ut av dagen så vi dro til naturreservatet og gikk en lang tur/satt og koste oss. Vi øvde faktisk en god del spansk også, tror vi hvertfall holdt det gående i en time, uten å si noe særlig norsk, og det er ikke så verst. Det verste er uansett at man ikke får sagt alt man vil si, og det er ganske frustrerende. Det begynner virkelig å balle seg på med skole nå. Lærerne er plutselig veldig seriøse, og eksamen er faretruende nære. Tiden har gått så alt for fort!! Men jeg sitter i hvertfall igjen med mye mer spansk enn jeg gjorde da jeg kom.
Siden jeg var så sliten på lørdag så la jeg med tidlig, etter at jeg hadde spist litt sjokolade. Og på søndag hadde vi nok en lite produktiv dag, hvor vi dro til milkshakestedet, spiste en hamburger og litt is, og så på Motorsykkeldagbøkene litt senere. Jeg og Line ble veldig inspirert, så om en måneds tid, skal vi sykle avgårde til regnskogen, lage oss en flåte som heter Mambo Tango og seile avgårde på Amazonas. Det blir gøy. Uansett, alle sammen, se filmen!
Ellers er livet en fest, vi har hatt en fin langhelg i Cordoba og Mina Clavero forrige helg igjen, hvor vi satt på café, turistet oss, var på museum, så litt kunst, spiste masse deilig kjøtt, var på et utested som var kombinert bowlingbane, discotek, spillehall.. en mix av det meste egentlig. Vi var på fjelltur i noe som føltes ut som den norske fjellheimen, blandet med litt svaberg fra sørlandet og strender fra syden. Og gurimalla som vi lo på den turen.
Unos de los deparecidos. Veldig sterkt.
På torsdag var vi på MALBA også, og hele den opplevelsen var jo interessant. Turen dit var i seg selv like spennende som museet. Vi brukte først hundre år på å finne bussholdeplassen som jeg så fint hadde merket av på kartet, deretter så går vi likesågodt på en annen buss en Miriam som ikke hadde med telefon eller visste noe om hvor vi skulle gå av. Mens vi bekymret oss veldig for Miriam, fant vi ut at bussen vår ikke gikk dit den skulle og vi endte opp med å gå i hundre år. Vel fremme på museet møter vi Miriam som har vært der en times tid, og forteller om at hun ble venner med hele bussen etter at de alle ville hjelpe henne med å finne ut hvor hun skulle av. Argentina altså. Vi så litt Picasso og Frida Kahlo da, det var fint, og masse moderne kunst som var mer eller midre interessant.
Kneet er bedre da, og i morgen skal jeg og Line prøve å planlegge reisingen litt. Juhu.
Forresten så har jeg havnet i en liten personlig finanskrise, har ca ti pesos å leve på frem til den 14. Ehe. Det ordner seg.
